Nyttårsfantasi,

av Olaf Korsgaard

 
 
Nyttårsfantasi  
 
Se originalen
 
 
Vi står ved årets siste milepel
og stirrer undrende i mulmet inn.
Din lille, hvite hånd er lagt i min,
i blikket ulmer der en selsom glød.
 
Vi slår en strek på livets regnebrett,
alt annuleres, ingen stiller krav.
Når årets siste time går i grav -
da skal vår fortid være glemt og død.
 
En klokke klemter.
 
To bløte armer fatter om min hals,
to varme leber søker mot min munn
i nyttårsgryets første høitidsstunn,
mens lengsler vugger vekk som barnebyss.
 
Vår ånder runnet av den samme rot.
Hvad under da om vi vil sammen gå
og sammen livets dunkle gåter nå?
Vår færd begynte ved ditt først kyss!