Holtefjellsangen,

av Knut Lie Jensen

 
 
Holtefjellsangen
 
(se også omtale i Eiker Leksikon: Holtefjellsangen)
 
 
Du ligger så trygg og mektig,
du eldgamle Holtefjell.
Du kneiser så stolt og prektig,
i sommerens solklare kveld.
Med myrull og gull gule blommer,
med bekker og solblanke vann,
du hilser alt folket velkommen,
til frihetens eventyrland.
   
Refreng:

Holtefjell,
Holtefjell, gamle, gode Holtefjell,
du vårt hjem når stormen raste,
gamle Holtefjell.

   
Når stormene raste i landet,
og truet med vold og død,
da så vi din signede panne,
og hørte din stemme som bød:
Da pakket vi sekken på ryggen
og ilte mot vardene frem,
og bygget i granenes skygge
et frihetens tempel og hjem.
 

Du lærte oss alle at landet,
er gitt oss i frihetens navn.
At ingen kan overmnanne
det sinn som vil Norges gavn.
La stormene kalde og harde
kun meie all usseldom ned.
Tilbake står friheten
s varde,
på Holtefjell mektig og bred.
   
Melodistemmen (lydfil)