PÅ EIKER
 
MÅNEDENS KULTURMINNE:
Aaserud Teglverk og "Keramikken"
 
  Utstilling av produkter fra Aaserud i Edv. Werners Glasmagasin på Strømsø i 1939.
 
Det har vært mange spennende industrieventyr på Eiker opp gjennom årene. Historien om Aaserud Teglverk er nok ett av de mest spesielle - og kanskje ett av de minst kjente, i hvert fall utenfor Solbergelva. Det som startet som et helt alminnelig teglverk på slutten av 1800-tallet, endte nemlig som en produsent av kunsthåndverk av høy kvalitet. Her får du historien både om Teglverket og "Keramikken".
 
Aaserud Teglverk lå helt nede ved Storelva og utnyttet den fine leira ved utløpet av Ulverudbekken. Til venstre ser vi deler av nabobedriften, Solberg Teglverk på Killingrud.
 
Ferdig murstein trilles ut av ovnen ved Aaserud. Fra venstre ser vi Joar Senne, Martin Halvorsen og Erik Hjelmeng.

Teglverket ved Aaserud

Da Aaserud Teglverk så dagens lys i 1895, var teglverksindustrien alt blitt en stor og viktig bransje i næringslivet på Nedre Eiker. Nærmeste nabo var Solberg Teglverk på Killingrud, som var blitt anlagt alt i 1867. Også på motsatt side av elva var det to store teglverk - Langesø og Dahler - som begge hadde røtter langt tilbake på 1800-tallet. Også i nabobygdene Lier, Sande, Skoger, Røyken og Drammen fantes det teglverk på denne tida, som alle sammen produserte murstein, takstein og drensrør. Aaserud var en av de siste tilvekstene i en bransje som hadde vokst raskt på siste halvdel av 1800-tallet.

Lokale industrigründere fra Nedre Eiker og Drammen sto bak dette foretaket, som raskt ble utbygd til en av de store teglverkene. Det ble produsert opptil 3 millioner murstein årlig, og det kunne arbeide 50 mann der - vel å merke i høysesongen. For byggebransjen var påvirket av årstiden, og om høsten og vinteren var det bare arbeid til 10-15 mann ved Aaserud.

Etter første verdenskrig kom det harde økonomiske tider, og byggevirksomheten avtok i Drammensdistriktet slik den gjordei resten av verden. Mange teglverk ble nedlagt, og ved Aaserud var også produksjonen innstilt i en periode på nesten ti år - fra 1926 til 1934. Da kom det imidlertid en ny giv. Nye eiere førte med seg frisk kapital, og elektrisk drift erstattet den gamle dampmaskinen. Fortsatt var framstilling av murstein og takstein hovedgesjeften, men ved "Nye Aaserud" ble det også produsert andre og langt mer kunstferdige produkter.

 

"Keramikken"

I 1936 fikk AS Aaserud Teglverk et tilskudd til den vanlige teglverksproduksjonen, da ble det opprettet en egen keramikkfabrikk ved bedriften. Keramikkfabrikken ble startet av Christian Bugge og produksjonen skulle etter hvert bestå av bruksgjenstander i et trengende marked der keramikken ble høyt skattet. Det ble også laget gjenstander av mer dekorativ verdi som veggfliser, relieffer og figurer. De mer kunstnerisk betonte varer ble innkjøpt til restauranter og vestibyler i større bygg i Oslo.

Keramikken fra Aaserud fikk meget rosende omtaler på utstillinger og ble etter hvert innkjøpt av Kunst- og Industrimuseet, Drammens Museum og keramikkmuseet i Faenza i Italia. Noe produksjon ble også sendt til Arts and Crafts butikker i USA.

Mange mennesker ble etter hvert knyttet til keramikkproduksjonen ved AS Aaserud. Først og fremst var det en fast arbeids stokk fra nærmiljøet i Nedre Eiker som sto for den daglige produksjonen. Etter hvert dannet også AS Aaserud keramikkfabrikk seg et miljø av elever, lærerer og kunstnere tilknyttet Kunst og Håndverkskolen i Oslo som i 1937 hadde opprettet en linje for keramikere. Av kjente keramikere som har vært innom AS Aaserud kan nevnes Kari Bing, Von Hanno, Thorvald Moseid og Magne Stueland.

 

  Ansatte ved AS Aaserud Keramikkfabrikk 1943: Fra venstre øverst: Rita… (praktikant), MagneStueland ( adm.leder og dekoratør) Inger Moen Berheim( jobbet i blåserommet), Knut Ringnes( sjablon dreier), Nils Larsen (frihåndsdreier, dekoratør og tegner), Kåre Borgersen ( ovnsmann og hanker). Nederst fra venstre: Bjarne Skarning( sjablon dreier), Åge Ryghseter ( sjablon dreier), Kåre Smith ( sjablon dreier og figur støper), Kåre Larsen (dreier).
 
 

Produksjonsprosessen

Selve fremstillingen ved fabrikken foregikk på følgende måte: Leiren ble slemmet og renset for deretter å bli filtrert. Deretter ble leiren eltet og knadd slik at den ble plastisk for så å bli formet til de forskjellige ting som skulle produseres. Mesteparten av produksjonen foregikk som ren sjablon dreiing i forskjellige gips former. Figurer – former som ikke kunne dreies – ble støpt i gipsform. Etter en to-tre dager var gjenstandene såpass tørre av de kunne settes i ovnen til 1.gangs brenning der temperaturen gikk opp til 1000 grader .Etter at varene var avkjølt ble de glasert og dekorert for deretter og settes inn i ovnen igjen for 2.gangs brenning. Deretter ble de ferdige varene nøye sortert, for så å forsvinne ut på det åpne marked.

Noe av produksjonen ble dreid på frihånd. En av frihåndsdreierne på AS Aaserud var Anton Larsen som kom fra Danmark til Norge rundt 1910. Han startet sin karriere hos Schneiders keramikkverksted i Oslo som allerede rundt 1900 var en vel anerkjent keramiker. Anton Larsen var en meget dyktig fridhåndsdreier ved fabrikken fra 1937 – 1946. Fra 1946 startet han sitt eget verksted på Solbergmoen.

Størsteparten av produksjonen i den første tiden besto av fruktfat, alle størrelser i boller, asjetter, askebeger og dekorerte blomsterpotter, så vel runde som firkanta. De firkanta fikk navnet ”Bungalow- Funkis”. Disse var ofte dekorert i en rennende glasur i brun-gul-grønn-oransj. Fruktfatene kunne ha en enkel dekor som blomst, riller eller bølger på brun bunn.

Produkter fra 1947.
 
 
Keramikken gjøres klar for brenning av Kåre
Borgersen.
 
 
Servise fra Aaserud
 
 
 
 
 
 
 

Dyktige fagfolk i alle ledd

Bedriftens tekniske leder fra starten var Ingeniør Røyen. Røyen var utdannet ved Norges Tekniske Høgskole, han hadde også studert keramikkfabrikasjon i Tyskland. Før han kom til Aaserud hadde han praktisert i keramikkfaget ved Graveren keramikkfabrikk ved Sandnes.

I krigsårene og de påfølgende etterkrigsår var behovet for keramikkartikler stort og AS Aaserud solgte bra. Da billig porselen og steintøy kom på markedet i begynnelsen av 1950-årene ble det ”kroken på døra” for Aaserud Keramikkfabrikk. De fleste produkter fra keramikkfabrikken er stemplet AA , samt tall som viste glasur- eller produksjonsnummer. Det forekommer også signaturer på de frihåndsdreide eller sjablondreide produkter med egen design. I denne sammenheng bør Nils Magnus Bugge, Magne Stueland, Bernt Svendsen , Rotefoss Fossum, Solberg og Inger Bugge nevnes som dyktige designere og dekoratører. Kunst og Håndverkskolen hadde også lærlinger på besøk som designet keramikkgjenstander ofte i funkis stil.

Fabrikken tok imot bestilling fra idrettsforeninger, bedrifter og enkeltpersoner som ville ha sin egen logo eller tekst på sine produkter. Eksempler er askebeger med motiver fra skiidrett som ble bestilt av Norges idrettsforbund. Oslo Rådhus bestilte også sine askebegre med motiv fra hovedstaden. Enkeltpersoner var ofte nedom malersalen for å bestille gaveartikler til bryllup, bursdager eller lignende.

Keramikkfabrikken sysselsatte rundt 15 personer. I dreie salen var det 6 spindler for sjablon og gipsform dreiing. To dreieskiver var prioritert frihånd og en dreieskive var for utvikling av nye modeller. Nils Bugge dreide nye modeller som det ble støpt gipsformer av. Det fantes også en egen blomsterpottemaskin ved fabrikken. Tre til fem dekoratører arbeidet kun i fabrikkens male- og glasuravdeling og to til tre personer var beskjeftiget med brenning av produktene.

Sommeren 1943 hadde Drammens Museum en sommerutstilling der bl.a. ting fra Aaserud ble representert. Drammens Museum kjøpte inn noen gjenstander den gangen som du nå kan se i det faste galleriet i Lyche paviljongen. En av de store varehusene i Drammen ” Edward Werner Glassmagasin” viet høsten 1939 hele sin vindusutstilling til AS Aaserud . På et bilde fra utstillingen kan man telle mellom 50 og 70 gjenstander

Den dag i dag lever det fortsatt kunstnere og keramikere som husker tiden på AS Aaserud som en spennende, nyskapende og interessant tid.

 
Du kan lese mer om teglverk i Reidar Lunds artikkel: "Teglverk i Drammensdistriktet"
eller i boka "Teglverk i Nedre Eiker"
 
 
Kilder:
John K. Grøstad (muntlige opplysninger)
Reidar Lund: "Teglverk i Nedre Eiker"
Bonytt 1947 nr 2, Karl Teigen
Drammens Tidende 1937
 
02.04.2009
Tekst: Bent Ek og Frode Caspersen
Foto: Eiker Arkiv
 
 
Tilbake til oversikt over "Månedens kulturminnetema"

Tilbake til startside for Kulturminneåret 2009 på Eiker


Tilbake til startside for Eiker Arkivs startside