PÅ EIKER
 
PÅ TUR TIL TEGLVERKENE:
Spor etter en gammel industrinæring
 

Starten gikk kl.10.00 ved Langesøy på kommunegrensen mellom Drammen og Nedre Eiker, og en lang dag ble avsluttet sju timer seinere ved Fiskumelva. Turen fortsetter ved en seinere anledning, slik at vi også får besøkt teglverkene lang Hoenselva og i Skotselv-området.

 
Med smått og stort har vi så langt registrert 20 teglverk på Øvre-og Nedre Eiker. De aller fleste av dem vet vi hvor lå, men noen er foreløpig usikre.
 

Langesøy

Ifølge Reidar Lunds bok om teglverkene på Nedre Eiker, ble Langesø Teglværk anlagt omkring 1850 av skreddermester Børseth fra Drammen. Dette var et gammeldags verk med periodisk brennovn. Et nytt og større teglverk ble bygd i 1873 med brenning i ringovn. Ifølge Nils Johnsens bygdebok fra 1914 ble dette verket fra 1873 eid av et interessentskap som besto av brødrene Nikolai, Christian og Lauritz Forseth. I 1882 ovetrtok Christian Forseth som eneeier og drev verket til han døde i 1895. Enken Katharina (født Thomle) drev videre til 1898, og deretter overtok sønnen, ingeniør Sverre Forseth. Arbeidsstyrken lå mellom 35 og 45 mann, årsproduksjonen 2,5 mill. takstein og 1,5 mill. murstein. Produktene var vesentlig murstein, takstein, mønepanner og ovsnfliser.

 

Åserud

Aksjeselskapet Aaserud Teglværk ble dannet 10.november 1895 med aksjekapital kr.55.000. Teglverket kom i drift våren 1896. Den første direksjonen besto av doktor Th. Kamstrup, byggmester P.Hansen og Th.Thoresen. Thoresen var disponent til 1898, deretter Th.Kamstrup til haan døde i 1906. Deretter overtok brukseier Jens Vig. I 1913 besto direksjonen av konsul Thorleeif Bache, ingeniør Harald Bugge og brukseier Jens Vig. Arbeidsstokken var på rundt 50 mann, årsproduksjonen 1,6 mill. murstein, 340.000 takstein og 100.000 drensrør. Hjalmar Jansen var formann fra starten, og hadde denne stillingen til han døde i 1937. Verket besto av fire møller, som alle ble drevet av en dampmaskin. Verket sto fra 1927 til 1934, da det kom i gang igjen under ledelse av Christian Bugge. Samtidig ble det lagt om til elektrisk drift. I 1937 ble det opprettet en egen avdeling som produserte keramikk som ble dekorert for hånd. Bygningsfirmaet Gustaf Aspelin overtok som eier i 1958. Produksjonen ble gradvis trappet ned og helt innstilt i 1970, som det siste av teglverkene på Eiker.

 

Killingrud

Alt i 1867 ble det anlagt et teglverk på Killingrud, som et ledd i virksomheten på Solberg Brug. Eier var brukseier og doktor Th.Kamstrup. I starten ble mølla drevet av okser, men på 1870-tallet ble det installert dampdrift. I 1883 ble verket overtatt av Solberg Spinderi, og alt i 1904 kom det elektrisk drift til alle de fire møllene. I 1916 overtok murmester Andersen og arkitekt Bernhard Valstad som eiere, og året etter ble det installkert presse for flat takstein. Verket hadde da rundt 20 ansatte. . I 1928 overtok Bjarne Gustavsen som eier av Andersens halvdel. produksjonen var da 1,5 mill murstein, samt flat og krum talkstein og mønepanner. På 1950-tallet var arbeidsstokken 25-30 mann om sommeren, 15 om vinteren. Det ble da lagt om til kunstig tørking og maskinforming av steinen. Produksjonen ble lagt ned i på 1960-tallet.

 

Solberg

Alt på første halvdel av 1800-tallet skal det ved Ulverudbekken ha ligget et lite teglverk som skal ha gitt arbeid til 3-4 mann, ifølge Hans Zakkariassens bok "Teglindustriens historie". Leirmølla ble drevet av gester. Verket brant i 1848 og ble ikke bygd opp igjen. Lissi Tollefsen (født 1899) hadde hørt at dette teglverket lå omtrent der Sanitetshuset nå ligger, opplyser Reidar Lund i boka "teglverk i Nedre Eiker".

 

Bjørhus

Bjørhuus Teglværk var i drift på 1850-og 60-tallet, ifølge Reidar Lund. Det hadde mølle som ble drevet av to hester og sysselsatte 3-4 mann. Det ble anlagt av Knut Olsen Bjørhus, og siste eier var Kristoffer Bjørhus.

 

Fallaksøy

Ifølge Reidar Lund var verket i drift fra 1850-åra, med 8-10 mann i arbeid. Det ble nedlagt i 1880. Siste eier var Gerhard Berg, som også var eier av gården Fallaksøy. Et nytt og større Fallagsø Teglværk var i drift 1898-99. Kilde for dette er Lissi Tollefsen, ifølge Reidar Lund - hennes far, Johan Tollefsen, var maskinist ved verket i denne periodeen. Eier var Leonard Svahne.

 

Daler

Også Dahler Teglværk var i starten et mindre teglverk, ifølge Reidar Lund. Et større verk ble ifølge Nils Johnsen anlagt i 1874 av et interessentskap som besto av Christian Forseth, N.B.Thomle og Carl Bülow. Verket hadde en moderne ringovn, med en produksjonskapasitet på 2 mill. stein. Det brant på slutten av 1870-tallet, men ble gjenreist i 1883, ifølge Johnsen. Ifølge Hans Zakkariassen ble produksjonen først startet igjen i 1890. Da overtok et nytt interessentskap, som besto av Olav G. Møller, Anders P. Narverud og Hans P. Narverud. I 1897 overtok et interessentskap som besto av Hans P. Narverud, Th. Bjerknes, M.Bjerknes, B.Bjerknes, Joh.Bjerknes og Ivar Bjerknes, med sistnevnte som disponent. Disse mennene var fortsatt eiere i 1914. Verket hadde i 1914 rundt 50 ansatte og een årsproduksjon på 1,5 mill. murstein, 500.000 takstein og 150.000 drensrør. Verket installerte taksteinspresse i 1908 og gikk over fra dampkraft til elektrisk drift i 1913. Verket ble nedlagt i 1928, ifølge Reidar Lund.

 

Krok

Ett av de minst kjente teglverkene på Eiker lå ved gården Krok, på tangen mellom Skalpebekken og Veia. Verket skal ha vært i drift rundt midten av 1800-tallet.

 

Åker

Verket var antagelig en fortsettelse av virksomheten på nabogården Bryn. I folketellingen 1875 betegnes eieren av en av Åker-gårdene, Johannes Dons, som "Gaardbruger og "Teglværkseier". ,Ifølge Nils Johnsens bygdebok leverte teglverket stein til gjenreisningen av Vestfossen etter brannen i 1880, men ble nedlagt seinere på 1880-tallet.

 

Bryn

Ifølge Nils Johnsens bygdebok ble dette anlagt på midten av 1860-tallet og nedlagt i 1874.

 

Torberg

Eksisterte i 1812 og 1834 og ble nedlagt i 1874, ifølge Nils Johnsens bygdebok. Eier i 1812 var Hans P. Testmann, i 1834 Hans Smørgrav og seinere sønnen Haakon Smørgrav.

 

Besseberg

Ifølge Nils Johnsens bygdebok ble dette anlagt på midten av 1860-tallet og nedlagt i 1874.

 

Gulliksrud

Under Gulliksrud lå¨det alt i 1802 " et Muur-og Teglsteen brenderie hvorpaa giøres 3 brendninger aarlig som giver dem fordeel hvær brendning 16rd". Dette lå under den delen av gården som tilhørte Hans Andersen Gulliksrud. Verket eksisterte i 1812, ifølge Nils Johnsens bygdebok. Eiere var da Hans Andersen og Halvor Grosvold.

 

Fiskum

Anlagt rundt midten av 1800-tallet av Kr. Krum, ifølge Nils Johnsens bygdebok. Seinere eier var Johan Fiskum. Det skal ha blitt nedlagt på 1880-tallet.

 

Sundbakken

Ifølge Nils Johnsen nevnt som pottemakeri i skattemanntallet fra 1812, da det ble eid av Anders Neilsen Brenna. Ifølge ham ble det også nevnt av en dansk forfatter i 1794, men eksisterte ikke lenger i 1834. Det nevnes imidlertid i et auksjonsskjøte daatert 10/12-1834, der Torkild Hallangen blir eier av "de forhend
Anders Nielsen tilhørende huse paa Pladsen Sundbakken under denne Gaard, med iværende Kakkelovn og nagelfaste Indretninger samt tilhørende Teglbrænderie for 70 spd 2 ort. Teglbrenneriet nevnes også to år seinere, da Torkild Hallangen solgte videre til Hans Jørgen Fredriksen. Denne eiendommen skal ha vært hus no.4 på Sundbakken, ifølge sorenskriverens panteregister.

 

Kverne

Teglverket nevnes første gang i 1824, da Ole Clausen Varlomoen overtok forpaktningen av Kverne. Hvor lenge det hadde vært i drift da er ikke godt å si, men det nevnes ikke i fabrikktellingen i 1812. I 1827 gikk Christian Bjørnsen inn som medansvarlig for driften av møllebruk og teglverk, og ved en ny fabrikktelling i 1834 var det han og Halvor Clausen som står oppført som eiere av teglverket. I 1840 var det imidlertid den nye eieren av Hoensbruket, Johan Fredrik Thorne, som inngikk en festekontrakt med sognepresten på plassen Kverne med møllebruk og teglverk. Det er uklart om Thorne drev teglverket eller om det bare var vannressursene han var interessert i, men på et kart over Prestegården fra 1846 er det tegnet inn. Derimot nevnes ikke noe teglverk i 1850, da den nye sognepresten, Johan Christian Vibe, festet bort møllebruket ved Kvern til sin egen sønn, Nils Andreas Vibe.

 

Varlo

Teglverket ved Varlo nevnes første gang i 1810, da sagfogd Knut Halvorsen kjøpte halvparparten av Nils Johannesen Varlo. Det må altså ha blitt bygd noen år tidligere, men det eksisterte neppe i 1803, siden det ikke er nevnt i jordbrukstellingen det året. I 1817 solgte Knut Halvorsen sin part igjen til Ole Trondsen Røren, med "indretninger, husebygninger, tomter, dammer, demninger, samt tilligende ????bakke og qvernehuustomt". Samtidig nevnes det at han betaler årlig damstokkleie til gården Røren og til Ole Larsen Kaasa. Fabrikktellingen i 1812 viser at den andre halvdelen av teglverket tilhørte Frantz Edler Neuman, den tidligere innehaveren av Hassel Jernverk. Jernverket hadde han solgt i 1809, og noe av dette hadde han kanskje investert i oppbyggingen av teglverket i Varlodalen. Han var eier helt fram til 1826, da han solgte sin del til John Johannesen Aas. I 1836 ble både Ole Trondsen og John Johannesens andel solgt til lensmann Hans Næss, som like etter solgte det til trelasthandler Johan Fredrik Thorne, som også var eier av Hoensbruket på denne tida. Da Thorne gikk konkurs i 1853 og boet skulle fordeles mellom kreditorene, nevnes stadig et "der værende teglverk", men det er tvilsomt om teglverket fortsatt var i drift i Thornes tid

 

Humlebekk

Eksisterte i 1812, ifølge Nils Johnsens bygdebok. Eier var Lars Thoresen.

 

Kuland

"Et Tægel Brænderie paa Kulland" nevnes i fogdens "Fortegnelse og Efterretning om Fabriquernes Haandtering og delige Efter de forelagte Chema udi Buskeruds Amt" fra 1788. Det hadde da vært i drift i 24 år, altså fra 1764, men "undertiden har arbeydet stanset af mangel paa Afsætning. Dette er dermed så langt det eldste dokumenterte teglverket på Eiker. I 1788 ble det drevet av hæste og folk" - tre tjenestedrenger og to husmenn, og eieren var chirurgus Fenniger på Ullelandsbakken. Det produserte 24.000 takstein og 24.000 murstein. I jordbrukstelingen fra 1802 står det at Daniel Andersen, som eier av Skot, blant annet eide "et Tægl Værk under Kulland, som var verdsatt til 8800 riksdaler. Imidlertid hadde Hr. Wilborn på Ullelandsbakken bruksrett til dette verket i sin og hustruens livstid, ifølge et skjøde datert 17.januar 1800. Det står samtidig at det ved verket "aarlig forrættes 2 a 3 brendinger". Ifølge Nils Johnsens bygdebok eksisterte verket fortsatt i 1812, med Johan Danielsen som eier, mens det var nedlagt i 1834.

 

Lobben

Eksisterte i 1812 ifølge Nils Johnsen. Eiere var Anders Nilsen Brenna og Olufssen.

 

Vestby

Nevnes av navnegransker Alv Muri i forbindelse med stedsnavnet Brennarplassen: "Her var teglbrenneri på Vestby. Hans Andersen som budde her i 1875 var teglbrennar. 1875 husmannsplass under Vestby. Då skrive Gudbrandsbraaten." Ifølge folketellingen 1875 var dette en husmannsplass under Vestby (matr.løpenr.570b1 = gbnr.177/3). Mannen kalles Hans Andersen Brenna - muligens sønn av Anders Nilsen Brenna?

 
 
Tekst og foto: Bent Ek