Hans Nielsen Hauge 1771 - 1824

Av: Gjermund Glitttfjell
Fargefotos: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
29.09.2011



 Skysstasjon vist på et prospektkort fra ca. 1900.


 Innseilingen til Florø 2011.


  Svanøy Gods 2011.


  Inngangen til Svanøy Gods. Merk at fargen mot
  bakgården er gul, mens fargen på fasaden mot
  hovedveien og innseilingen er hvit.
Hvitt symboliserte
  økonomisk velstand.


  Den lukkede gårdsplass viser tydelig tegn på at
  Haugianerne var påvirket av dansk byggeskikk.


  Bautaen til minne om Ole Torjussen Svanøy og
  Hans Nielsen Hauge reist av Svanøy-ætten i
 forbindelse med Haugianernes saltkoking.

 

Gjennom det lokalhistoriske arbeidet i Eiker Arkiv har vi stadig sett at Hans Nielsens Hauges navn dukker opp. På mange måter er det Hauge og Hauges venner som får æren av den gryende industrialiseriga i Norge og på Eiker.
Av foretak som bør nevnes er Solberg Spinneri og
Eker Papirmølle. Møtevirksomheten i Hauges ånd var også stor her på Eiker.

Norge og Eiker for 200 år siden
En hverdag på Eiker på den tiden var preget av bønder, gårdsarbeidere og husmenn samt noen reisende og handlende innen skinn, stoff og husdyr. Videre elvevirksomhet og drift av skjenkestuer/skysstasjoner.

Mange bodde i trange kår med storfamilien tett innpå. Av møbler var det også sparsommelig, med et bord, et par stoler, ei seng eller to. Noen hadde tatt seg råd til et speil eller ei klokke, og av bøker fantes det som regel en huspostill, ei salmebok og Det Nye Testamentet.

Veistrekningene var ofte dårlige kjerreveier med skysstasjoner. Av øvrigheta var det futen, presten og sorenskriveren en skulle forholde seg til. Alt dette ga en viss trygghet, og noen utferdstrang følte vel svært få.

Brennevinet var billig og manges trøst i denne perioden. Av en befolkning på 900 000 bodde 800 000 på landet.

Norge hadde et lite borgerskap som levde i en slags lukket luksus. Borgerskapet eide både mennesker og land.
To av de store på denne tida var Jonas Collet på Ullevål og Bernt Anker på Frogner. En slik storgård kunne "huse" 20 000 arbeidere. Herregården hadde praktanlegg med fiskedam og lysthus. Parken hadde hvilesteder for nytelse av eksotisk frukt og dertil drikke.
Collett hadde trær med hengende champagne til tørstedrikke og en egen hule kledd med muslingskall der vannet rant ut fra en kilde. Vannet kunne byttes ut med sildrende Madeira. Dette var en verden få kjente til.

Hauges CV
I denne verden ble Hans Nielsen Hauge født 3. april 1771 på gården Hauge på Rolfsøy i Østfold. Fram til 1796 holder Hauge seg i nærområdet, han jobbet som lensmannsdreng for broren Ole. Ellers driver Hauge med snekkerarbeid, biavl, jordbruk og salg av husdyr.

I 1796 kommer hans personlige omvendelse, beskrevet av ham selv som et kall fra Gud. Hauge starter da på sin vandringsperiode og samtidig sin gründervirksomhet innen mange former for industriforetak.

Hans forkynnelse ergrer og foruroliger presteskapet i store deler av Norge, der Hauge når fram med sitt budskap. Presten var sokkelmannen i bygda, og det var ikke mange som torde røre ved han "far sjøl". Hauge var i prestenes øyne en ulærd mann, og de hadde en lov av 1741 som de tok til for å stoppe Hauge. Loven var enkel, da den forbød vanlige mennesker å holde oppbyggelige taler.
Etter mange år med vandring (det sies at han tilbakela ca 15 000 km, det meste til fots), måtte Hauge i fengsel for sitt oppviglerske vesen. Fra 1804 - 1814 preges livet til Hauge av fengselsår og rettssaker.

Hauges fotspor fra Eiker Arkiv til Svanøy Gods
I 2005 handlet jeg inn en liten bok som inneholdt to brev. Det ene fra Hans Nielsen Hauge, og det andre fra Ole Torjussen Svanøy. Det var brevet fra Ole Torjussen Svanøy som vakte størst interesse, da dette nevnes med Svanøy som adresse.

I 2009 hadde jeg lest meg fram til at Svanøy var ei øy i Sogn og Fjordane, nærmere bestemt Flora kommune.
I Pinsehelga 2011 dro Reidar Andresen og undertegnede fra Eiker Arkiv for å undersøke Hans Nielsen Hauges virke på Svanøy, og hans tilknytning til godset. Med vår eminente sjåfør Knut Olaf Kals startet vi på vår tur med Svanøy Gods for vårt øye.
Første overnatting ble i Florø. Morgenen etter tok vi rutebåten ut til Svanøy, her hadde vi en avtale med en av guidene på øya.

Svanøy under Haugebevegelsen
Svanøy Hovedgård og Svanøy er historien om et moderne impulssentrum fra Hans Nielsen Hauge kjøpte hovedgården for
12 000 riksdaler i 1804.

Det var Ole Torjussen Helling fra Ål i Hallingdal som skulle få ansvaret for gården. Svanøy skulle bli et senter for Haugebevegelsen i hele Sunfjord-området. Tanken bak var at arbeidsløse kunne bruke Svanøy til å brødfø seg.

Svanøy Hovedgård ble et viktig sentrum for Haugevenner. Ole Torjussen Svanøy satte i gang med jordbruk, møllebruk, bygde sag, skibsbyggeri og saltkokeri. Saltkokeriet kom i gang pga handelsblokaden med England. I forbindelse med saltkokeriet har Svanøy-ætten, som fremedeles bor på Svanøy, reist en bauta over saltkokeriet. Denne bautaen er et godt landemerke i innseilinga ved Svanøybukta.

Alt dette engasjementet til Ole Torjussen Svanøy og Hans Nielsen Hauge står i stil til grunntanken bak Haugebevegelsen, der arbeidet var en gudegitt oppgave, forretning og industrivirksomhet skulle drives til gagn for medarbeidere og medmennesker.
Undertrykkelse og utnytting av mennesker og fortjeneste stred i mot Hauges tanker. Hauge trodde på et eierskap i felles ånd, men satte bestandig en av vennene inn som eier i sine ineteresser, men med den hensikt at alt skulle drives i Hauges ånd.

Hauge var en leder med profetiske evner, og mange fulgte med i Hauges tro og lære. Hauge snakket et språk som folk skjønte, og han var blant likemenn og sidestilte kvinner i sin forkynnelse og sitt arbeid.

Etterord
Etter en lang dag på Svanøy, som jeg vil si er en naturperle av de sjeldne, tok vi båten tilbake til Florø.
Tankene var mange, og vi kom fram til at Hauges ånd fremdeles er en del av ryggraden i mange nordmenn - de fleste kjenner til hans virke og vet hva han sto for.
I dag er det Hauge-instituttet i Kristansand og Sigbjørn Ravnåsen som arbeider med bedrifters tanker rundt emnet næringsliv og etikk.

Det er over 200 år siden Hauge levde. Ravnåsen peker på Hauges jordnære og visjonære tenkning som et mulig mål å nå også i dag for alle som ønsker, eller ser, et behov for en etisk bevisstgjøring. Og ikke minst ta seg tid til refleksjon innenfor næringsliv, utdanning og mellommenneskelig samkvem.

Turen til Svanøy ble gjennomført i "Hauges ånd", og vi var enige om at han nok var "bondesønnen som satte Norge på hodet".