Kalosjen 1905

 

                     Det var mulig å få kvalitets-
                     garanti på sine galoger!

Av: Finn Skogly


"Den norske Galoge og Gummivarefabrik" het bedriften helt fra den ble anlagt i 1896 og helt til i 1952, da den skiftet navn til "Mjøndalen Gummivarefabrik". Så "Kalosjen" var nok et kjent navn på Eiker i 1905. Under myndig ledelse av disponent Fladmark og overingeniør Hassel ble også 1905 et godt år for bedriften. Ser vi rundt oss på fabrikken i 1905 ser vi den staslige disponentboligen med både stall og fjøs, og hører vi godt etter, høres kanskje kua til disponenten som han hver morgen og kveld egenhendig melka. Kontorbygningen av tre hadde kraftige utskjæringer og var i dragestil.
Den ca. 70 meter lange fabrikkbygningen var murt av teglstein og granitt fra Solbergelva. Ca. 20 av de vel 150 ansatte betjente maskiner, men bare to av disse ble drevet med elektrisk kraft. Så det var håndarbeid som preget bedriften i 1905, der en stor del av arbeidstokken var kvinner.

Timelømnna var ca 10-12 øre i timen, noe som var over det dobbelte for en gårdsgutt og enda større forskjell for ei tjenestejente i gårdsbruket.
Båter med rorkarer krysser stadig elva med varer til og fra bedriften. Disse varene ble sendt med jernbanen. Beveger vi oss inn i fabrikken, ville vi nok ha reagert på det dårlige lyset, men disponenten var en sparsomlig mann så det var ikke på tale med noen form for sløsing!. Ingeniør Hassel var kjent for sin gode orden og ryddighet, så pent og pyntlig var det over alt. Fra bedriftens snekkerverksted, som produserte trekasser til alle varene som ble produsert, høres hammerslag og saging. Varer ble sendt over hele verden i disse kassene. Pappemballasje ble ikke tatt i bruk før i 1921.
Det var allerede i 1905 en stor bevissthet blandt "folka på gølvet" med hensyn til faglige rettigheter. Den første fagforeningen ble derfor et faktum allerede i 1906.
Mange av fabrikkfolka ble sendt på grensevakt i 1905 (man skulle ut "å banke svensken") så framtidssituasjonen ved bedriften var nok rimelig spent. Det har blitt fortalt at "Kalosjen" sendte med sine ansatte som dro mot grensa 25 kroner som et velferdsgode, samt en muntlig garanti om å få igjen jobben når "bataljene" var over.
1904 og 1905 ble et gode år for fabrikken. Nå kunne aksjonærene få utbetalt utbytte etter tre magre år.

22/12-2004


Av: Erling Hamarstrøm:

Fabrikken ble startet i 1896. De første årene fram til 1905 var preget av startvansker og problemer som ble løst på en tilfredsstillende måte. I denne perioden ble det aktuelt med opplæring av norske jenter. Dette ble utført av ”Skottejentene”. Svenske fagarbeidere lærte opp de mannlige arbeiderne. I 1905 var det vanlig at ungguttene begynte med 14 dager ulønnet læretid. Ble de godtatt, fortsatte de med 10 øre timen. Arbeidstiden var fra kl. 06.00 om morgenen til kl. 18.00 på kvelden. Lørdagen sluttet arbeiderne kl. 14.00.

Det var fortsatt slik at hver enkelt lagde hele kalosjen. Etter hvert ble produksjonen modernisert. Produksjonen økte derfor betraktelig. Varespekteret var forskjellige type kalosjer til herre, dame og barn. Prisene varierte fra kr. 2,00 til kr. 8,00 per par. Produksjonen av kalosjer var arbeidskrevende, og det var derfor mange ansatte. I 1905 var det 145 personer som arbeidet på fabrikken. Produksjonen samme år var ca. 300.000 par kalosjer.

På Generalforsamlingen den 18. april 1905 på Drammens Børs ble
herr Bull Kjøsterud gjenvalgt til styrets formann.