Martinius Hamarstrøm fra Krokstadelva har gitt følgende karakteristikk av Christopher Knudsen :                              

"Ingen av de preste vi hittil har hatt i Nedre Eiker er så kjent og omtalt ikke bare i vårt distrikt, men også i hele landet, som den første Chr. Knudsen.
Først og fremst for hans evner som geistlig - og annen - og så for de høyder hans politiske virksomhet bragte ham opp til. Ingen av våre senere prester har så vidt meg bekjent deltatt i det politiske liv.
Knudsen hadde den lykke og tilfredsstillelse også på Eiker å tale for fulle hus. Nå må det jo nevnes at i de senere år han var prest i Nedre Eiker hadde kirken mere makt over sine lemmer enn i de senere år. Og i Knudsens tid hadde jo ikke kirken den konkurransen fra sektmenigheter, som den har nu. Men etter hva jeg har hørt, så tror jeg nok at Knudsens veltalenhet hadde klart å samle hus også om han hadde opptrådt i Nedre Eiker i senere år.
Jeg har hørt fortelle fra flere hold at han i sine prekner dro frem episoder som hadde hendt ute i bygden i dagene før. Som den veltalende mann han var, hadde han lett for å flette inn det han ville, men det var nok ikke alle som likte det.
En av bygdens menn søkte om å få overlatt kirken til presten Oftedal, men til dette sa Knudsen bestemt Nei. "Er det for lite forkynnelse i Nedre Eiker skal jeg heller holde flere Gudstjenester", hadde han sagt. Og Oftedal kom ikke til Nedre Eiker kirke.
Knudsen levde med i sine prekener. Han kunne le og smile som et barn, være streng, og han kunde også også ta til gråten.
Som det fremgår av Statsrådbilledet a 1905, var ikke Chr. Knudsen noen høy mann, men han ruvet allikevel for han var veldig tykk, kan en vel nesten si. Så tykk som han var i sine senere år skulle han også ha vært i den tid, da han var prest på Nedre Eiker.
Han var ikke så vennlig i sin opptreden som vår senere sogneprest Sønderaall. Han var heller barsk eller streng og nok litt avvisende.
En frue hadde ved drukning mistet sin 6-7 år gamle sønn, og så hadde hun begyndt å få bekymringer om hans sjels frelse. Hun gikk derfor til presten og spurte om han trodde gutten var frelst. Knudsen sa ikke hverken ja eller nei. Det måtte Moren best vite, som kjente gutten best. Moren gikk fra presten, ikke trøstet, men full av tvil.
I Knudsens tid var det svært lite av lokaler på Nedre Eiker, hvorfor ungdommen som ønsket å more seg møttes om våren og sommeren på forskjellige løkker i Solbergelven og på Ryghkollen og muligens andre steder til dans. Det fortelles at Knudsen møtte opp på disse steder og jaget deltagerne fra hinannen. Nå er det vel ikke sikkert at man bare danset heller på slike steder. Det fulgte vel også med både drikk og kortspill.
I en eller annen anledning - jeg husker ikke hvilken - hadde noen folk fra Krokstadelven i en annonse i Buskerud Amtstidende anmodet folk om å møte opp et eller annet sted. Sogneprest Knudsen møtte også opp og han ga vedkommende en røffel bl a med følgende uttalelse : "Tenk å avertere i en så radikal avis som Buskerud Amtstidende".
Gutter som ble forberedt til konfirmasjon skulde ikke ha gjort svert stor "Streken" før han ble straffet med å gå omigjen, og det var jo en stor skam.
Litt av en Pave var han vel, men alt dette er vel bare aldri så lite pepper i forhold til hans store begavelse og veltalenhet."




Fra vårt arkiv har vi hentet fram denne vielsesattesten utstedt av Chr. Knudsen i 1881.

Litt mer historie:
Nedre Eiker ble eget soknekall i 1879, og Christopher Knudsen ble den første presten i dette kallet. Han avla teologisk embetseksamen i 1867, og arbeidet en tid i Drammen sammen med Jørgen Moe. Til Nedre Eiker kom han 36 år gammel, og med ham fikk bygdefolket en nær og deltagende prest, som tok alle problemer bygda tumlet med svært alvorlig. Presten hadde en veldig arbeidskraft og mange interessefelter. Han var en glimrende predikant, gnistret av ånd og liv, og talte for fulle hus bestandig.
Som nevnt i artikkelen til M. Hamarstrøm, deltok Chr. Knudsen aktivt i politikken. Alltid når noe skjedde var soknepresten i spissen, og han var en av de som ivret mest for at Nedre Eiker skulle bli selvstendig kommune. Da kommunedelingen var et faktum i 1885, satt Knudsen i det første herredsstyret og han ble valgt til ordfører samt forlikskommisær og formann i skolekommisjonen ( skolestyret ). Han var videre formann i "Eker og omegn fellesforening for misjonen", og sto i spissen for arbeidet med et barnehjem som ble åpnet i 1884 ved Nedre Eiker krike. Han var også med å starte barnekor i Mjøndalen, og var en av de fremste innen Mjøndalen avholdsforening. I Nedre Eiker ble Knudsen til 1886.
Christopher Knudsen var også stortingsrepresentant. Han var høyre-mann og i 1905 kom han med i Chr. Michelsens regjering som leder av kirkedepartementet.



Tekst : Anne Gallefos Wollertsen
Kilde og foto: Lillevold : "Nedre Eiker" 1960.

Les mer om Christopher Knudsen på Terra Buskerud - Historieboka.no