Richard Rasmussens bakeri i Solbergelva

I 1905-1906 var det arbeidsløshet og dårlige tider, og mange måtte finne utveier til å tjene noen ekstra slanter. Richard Rasmussen, født 1880 og hans kone Martine født 1882, begynte i denne tida å bake brød inne på kjøkkenet hjemme i Solbergelva, som Richard reiste rundt og solgte. Richard jobbet samtidig noe på Solberg Spinneri, men han tålte ikke dampen som var på fargeriet, så han sluttet der, og i 1907 ble bakeriet i Solbergelva opprettet. Bakeriet ble flyttet ut i sidebygningen, hvor det ble lagt til en bakerovn og et stort trau , 5 meter langt og 1 meter bredt – og delt på midten slik at en kunne lage flere deiger som ble eltet for hånd. Det ble også satt opp noen stikker hvor en satte brøda der de skulle ese seg ferdige til steiking. På ovnen ble det fyrt med spiller og honved, dette ble rakt ut når ovnen ble passe varm, og så ble brøda satt inn. Det var plass til ca. 50 brød på ovnen. Brøda som ikke ble solgt, ble lagt i en rosemalt kiste fra 1776. Denne ble kjøp på auksjon til dette bruket. Richard Rasmussen hadde de første årene hjelp av Trygve Ellingsen, Jørg Bentsen, Hagvind Smith (Nilsen) som alle var med på bakingen, men på ulike tidspunkt.


Etter 1928 drev Richard Rasmussen alene. Nils Rasmussen, far av Richard, kjørte brød med hest. I den første tiden bare til familier så langt som opp til kirken. Men etter hvert kjørte Nils Rasmussen brød og kaker helt ned til Amundsen som drev kolonial i Rebbansbakken i Drammen. Det var flest familier som kjøpte brød (hus-salg), men etter hvert ble det også levert til kolonialbutikker.
Richard Rasmussen og Oscar Andersen hadde en kafé (Dunder’n) som de drev fram til ca 1923. Richard bar da kaker fra bakeriet og bort til kaffeen som lå ca. 200 m. lenger bort i gata. De som da arbeidet på kraftledningen i Solbergelva var ofte på Dunder’n for å spise.
I 1923, etter at kafeen var nedlagt, lagde Richard Rasmussen eget utsalg i den ene enden av bakeriet. I 1923 ble det kjøpt inn en pedalford 1923 modell av Jørgen Valstad i Krokstadelva. Denne bygde Nils kasse og lasteplan til, slik at brød og kaker kunne fraktes på en grei måte til kundene.
Brødprisene holdt seg jamt i hele denne perioden (1910-1925). En fikk 7 brød for en krone, eller ca. 20 øre brødet. Tørre kaker kostet 4 øre og wienerbrød fikke en for 5-6 øre pr. stk. Richard Rasmussen bakte mandag, onsdag, fredag og lørdag. Arbeidstida var fra kl. 3-4 om morgenen og til han ble ferdig ut på dagen. På de andre dagene tok Richard Rasmussen inn egg fra de som drev med høner. Dette kaltes "Solbergelva egglag". Disse eggene ble fraktet ut til kunder på Åssiden og Drammen. Richard Rasmussen drev bakeriet fram til sin død i 1947, bare avbrutt en tid under krigen på grunn av restriksjoner, bensinmangel og Grini-opphold


Fra 1957 til 1951 bakte Asbjørn Rasmussen (sønn av Richard) og Rolf Hansen i bakeriet. Det ble bakt helkornbrød, loff kneip og finbrød. Det var få kunder igjen som skulle ha runde brød, de fleste ville ha den formen vi kjenner idag. Den gamle mursteinsovnen fikk ny fyring. En oljekjele med brennere ble installert. Temperaturen ble tatt på følelsen. Når steinene i ovnen var blitt passe hvite, kunne en sette inn brøda. Ovnen var en 16 platers ovn som tok 60 brød som ble grislet. Men fremdeles ble brødet eltet for hånd og veid på skålvekter. Rolf Hansen bakte også konditorvarer. Dette hadde han lært i bakeriet til Sigurd Stenseth i Sagstua. Det ble også kjøpt inn en piskemaskin til dette bruket.
Fra 1951-1952 stod bakeriet tomt. Da begynte Harald Glittfjell (svigersønn av Gerda Pettersen, f. Rasmussen) å bake brød og hvetekake til Gerda Pettersens butikk. Lønna var kr. 75.- pr. uke. I 1955 sluttet Harald Glittfjell og Øystein Fredriksen tok over. I 1957 ble de gamle ovnene revet. Det ble støpt sementgulv over det gamle granittgulvet, og det ble kjøpt inn to elektriske ovner med tre etasjer i hver. Disse ble satt inn av Zigmund Zakariassen. Det ble også kjøpt inn en dampkjele, slik at brødet kunne ese raskere, samt en eltemaskin, slik at det ble slutt med elting i de gamle trauene.


I 1960 sluttet Øystein Fredriksen, og Harald Glittfjell og Johan Pettersen drev bakeriet til det ble nedlagt i 1973. Johan Pettersen bakte sammen med Harald Glittfjell fra kl. 5 – 8 hver morgen. Da pakket han brød og kaker, og kjørte dette ut til forretningene, mens Harald Glittfjell fortsatte bakingen alene fram til kl. 15.00. Johan Pettersen var innom mange av kolonialforretningene på strekningen Drammen-Krokstadelva, ca. 15 stk. i alt.
Bakeriet er fremdeles inntakt, men det er vel lite trolig at noen skulle finne det lønnsomt å starte bakeri i Solbergelva igjen.

Tekst: Gjermund Glittfjell