Børresen-skogene 100 år i 2009




  Det var en gang - skogsdrift på gammelmåten.
  Foto: Eiker Arkiv.



  Svarvestolen - oppkalt etter Peder "Svarver" -
  som bygde opp plassen fra 1648 og liværte seg ved
  bl a å svarve (dreie) husgeråd i tre som han solgte   til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av   finner som utvandra fra Finland til Sverige i siste   halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså
  videre til de store skogene mellom Drammenselva   og Lierdalen.
  Svarvestolen ligger nordvest for Glitre og ble gitt
  i gave til Drammens og Oplands Turistforening   (DOT) av AS Børresen til foreningens 100-års   jubileum i 1988.
  Svarvestolen blir benytta som ubetjent turisthytte.
  Medlemmer av turistforeningen kan bestille plass og   hente nøkkel ved henvendelse til turistforeningen.   Hytta er pålagt restriksjoner pga beliggenheten ved   Glitre, som er drikkevannskilde.
  Du kan lese mere om Svarvestolen og livet i   Finnemarka i bøkene Finnemarka og Finnemarka II
  (Finnemarka II er til salgs hos turistforeningen).
  
  Foto: Anne Gallefos Wollertsen.


  Mangt et vilt er nok felt i Børresen-skogen opp
  gjennom åra.

  Foto: Eiker Arkiv.

  Kilder: Artikkelen Den levende skogen av Tom   Helgesen i DT/Liernett 08/09.03.2009.
  Boka Finnemarka II (DOT 2001).
  Byavisa Drammen nr. 54/2010 (uke 47, 24.-30.   november).

  Av: Anne Gallefos Wollertsen NE
  07.04.2009

  Oppdatert 28.11.2010



I 1908 kjøpte banksjef Anders Børresen 120.000 mål skog i Finnemarka fordelt i kommunene Lier, Modum, Øvre Eiker og Nedre Eiker. Han ervervet seg også tremassefabrikken Tronstad Bruk Ltd og Grytefoss kraftstasjon. På det meste arbeidet 120 personer for selskapet AS Børresen. I dag er det ingen ansatte, likevel er det full drift i skogen etter ISO 14001-sertifisering og "levende skog-tanken"...

Banksjef Børresen i Drammen & Oplands Kreditbank og Drammens Privatbank - ja, han var faktisk sjef i begge - var en forutseende næringslivsleder. Likevel kunne han vel kanskje knapt tenke seg at selskapet han etablerte skulle overleve i 100 år. Men det gjorde det altså, og lever den dag i dag i beste velgående.

Svimlende summer
Børresen kjøpte altså 120 000 mål skog. Herren til Sjåstad gård, oberstløytnant Hans Jakob Hofgaard, solgte ham både Sjåstad Brug og det meste av de store skogområdene på litt over 60 000 mål. Prisen var 1,7 millioner kroner, i den summen lå også vannrettigheter. I tillegg betalte Børresen 300.000 kroner for andre eiendomsgjenstander.
Omtrent samtidig kjøpte Børresen nesten 60 000 mål skog av Rustand og Solbergskogene, tremassefabrikken Tronstad Brug Ltd og Grytefoss kraftstasjon av brukseier Willem Stibolt.
Fordelingen av skogeiendommen var - og er - slik: 72.533 mål i Lier, 32.488 mål i Modum, 6.978 mål i Øvre Eiker og 8.690 mål i Nedre Eiker.
Børresen var altså svært interessert i skogsdrift og treforedlingsindustri, og foruten å være banksjef i to banker, var han medstifter av Grønvolds Brug og medlem av direksjonen i Skotselv Cellulosefabrikk og AS Holmens Papirfabrikk. Derved hadde han solid bakgrunn innen både finans- og treforedlingsindustri da han så mulighetene for stor drift i Finnemarka.

Sikringsfond
For å oppnå konsesjon i 1909, måtte selskapet forplikte seg til å avsette 5000 kroner årlig til 60 000 kroner var nådd. Disse pengene var et sikringsfond som skulle benyttes dersom bedriften blei nedlagt. Så viste deg seg altså at dette ble en livskraftig bedrift.
Firmaet hadde i størstedelen av tida base på Sjåstad, men kontoret ble i 1993 flytta til Tronstad. Mesteparten av skogeiendommen lå også i Lier kommune.

Fra 120 mann til 0 - og levende skog-standard
Roger Rypås hos AS Børresen begynte i selskapet i 1987 og var ansatt i det til 2001. Da ble han og tre skogsarbeidere overført til SB Skog, et driftselskap som eies fifty-fifty av Orkla og staten og som har som oppgave å drifte deres skogeiendommer.
Også Rypås har opplevd store endringer. De siste åra er det blitt mindre skogbruk og mere skogforvaltning. Rypås har ansvar for skogsforvaltning, tømmeromsetning, skogsdrift, skogkultur, utmarksoppgaver, vedlikehold av veier og maskiner og viltforvaltning og jakt.
Det er altså ingen ansatte i AS Børresen lenger, så tjenester leies inn av SB Skog og andre fimaer. Børresenfamilien gikk ut av selskapet i 1982. Et selskap som på det meste sysselsatte 120 personer, nokså likt fordelt mellom fabrikken og skogsdrifta. Nå er det over 20 år siden drifta tok slutt ved tresliperiet på Tronstad. I dag holder kun to mann til i kontorbygningen; en passer skogen, og en passer kraftverka. Men opp gjennom åra satte virksomheten sitt preg på den øvre delen av Lier. Orkla valgte imidlertid å beholde det gamle navnet på bedriften.
Orkla er en eier med langsiktighet, og i dag drives altså skogen etter ISO 14001-sertifisering og levende skog-standard. Et barskogvernområde utgjør 13.500 mål, og det er registrert flere nøkkelbiotoper på det øvrige arealet. Rypås tror at én stor eier som forvalter arealene godt, er en fordel for alle.

Fra tømmerrenner til hogstmaskiner
Men den gangen i 1908 kom Børresen til ganske godt dekket bord. Fabrikken fikk elektrisk kraft fra Grytefoss kraftstasjon, og Lierbanen gikk like ved. Kraftstasjonen produserte imidleritid ikke nok kraft, så Børresen bygde ut Sjåstadfallene i Glitra.
Det ble også anlagt ei 10 km lang tømmerrenne mellom Glitredammen og Sjåstad. Dette byggverket imponerte mange, og forstmesteren som takserte Sjåstadskogene mente at denne renna sammen med to andre renner fungerte utmerket - de ga ideelle fløtingsforhold.
Utviklinga gikk imidlertid sin gang også i skogen, og siden AS Børresen fulgte med i tida og var snar med nyvinninger, endra skogsdriften seg etter hvert fra mange mann med tigersvans og barkespade, hestesleder og tømmerkoieliv, til milevis med skogsbilveier, store tømmerbiler, motorsag og store hogstmaskiner.
Metoden for hogst har også endra seg; fra plukkhogst og små flater til enorme hogstfelt. Denne utviklinga er vel ikke alltid så populær hos naturvernere og friluftsfolk, men lønnsomt for skogeieren.

Friluftsliv i marka
Det har selvfølgelig vært viktig for kommunene i Finnemarka at AS Børresen har vært arbeidsgiver, huseier, råstoffleverandør og energiprodusent. Men for folk flest i dag er vel kanskje det viktigste de enorme mulighetene for friluftsliv disse store skogområdene innbyr til. Uansett om man går tur, fisker, jakter, sykler eller går på ski, kommer man gjerne inn i Børresens skoger. Ikke få fisk og vilt har de enorme områdene frembrakt, og hvor mange kilo med bær som er plukket opp gjennom åra, kan man vel bare tenke seg...

Høsten 2010: Historiens største skogsalg - Børresenskogene solgt til staten
Børresenskogene inngikk i avtalen da Statskog 25. oktober 2010 kjøpte store deler av Orklas skoger. Kjøpesummen var 1.725.000.000 kroner. Orkla solgte de heleide skogselskapene Borregaard Skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS til Staten. Salget omfattet ca 1,1 mill. dekar, hvorav ca 120 000 mål ligger i Finnemarka.