Pottemakeri på Eiker og i Drammensområdet.
   


  Bolle datert Hougsund Den 2 Januari 1831 Ch A   Røgeberg.


Dekorasjoner inne i bollen.


              Fat produsert på Terra keramikk i Drammen


Anders Gustav Jahnsens pottemakeri på Steinberg
(Lille bygningen midt på bildet)

 


Fra Aaserud keramikk 1945. Dekoratør Bernt B. Svendsen

Bakgrunnen for denne artikkelen er funnet av bolle som er datert Hougsund Den 2 Januari 1831 Ch A Røgeberg.

En pottemaker er en håndverker som lager gjenstander i leire. og yrket regnes som et av verdens eldste håndverk. Pottemakeriet har en gammel tradisjon i Drammens distriktet som beskrives som et av de livligste pottemakerområdene i Norge.
I Drammen drev pottemakerne sin virksomhet allerede før midten av 1700 tallet.
Pottemakeriet er konsentrert i Konggata  på Bragernes og på Grønland. Det ble også drevet pottemakeri i Gropa.

Det at pottemakeriene lå der de lå er ingen tilfeldighet, råmaterialet leira – lå jo helt opp i dagen og det var store forekomster av blå og grå leire helt opp på bakkenivå. Pottemakeriene ble som regel lagt utenfor tettbebyggelsen da verksteder basert på ild ble sett på som en fare i tettbebygde strøk. Det var også av betydning at pottemakeren hadde sitt verksted i nærheten av steder der det ble drevet handel.
Det er også av denne grunn vi finner mange gjenstander laget av Drammenspottemakere i distriktene.
Tar vi en tur over grensen mot Eiker finnes det også  der spor etter pottemakere.

I Mjøndalen er pottemakervirksomheten kjent i fra slutten av 1800 tallet, disse finner en i adressekatalogen for 1876 og 1895.

På Stenberg ved Rundtom finner vi også en pottemaker, han nevnes i adressekatalogen for 1876. Produksjonen for pottemaker Anders Gustav Jahnsen på Stenberg bestod av fat, sparebøsser gauker og blomsterpotter, en forbruksvare på denne tiden.


På Sundbakken i Øvre Eiker dukker også en pottemaker opp så tidlig som i 1794.
Slik kan en følge pottemakerne i Eikerbygdene.

Da Norsk folkemuseum i 1920 hadde en stor utstilling over norsk leirgods kunne forskere studere over 300 gjenstander. Dette ga de en unik mulighet til å studere og katalogisere likheter og ulikheter, slik at en kunne bestemme områdene som gjenstandene var produsert i.

Leirgodset fra Drammen og Eiker viste seg å ha en god og høy kvalitet. Det ble bemerket at glasuren og ornamentikken i dette området hadde en gulbrun tone med brun eller brunrødfarge, noe som var litt uvanlig.
En annen teknikk som ble observert var store blad skrapet ut av begitningen. (
Begitning er bløtleire/velling tilsatt fargestoff) slik at brunfargen (terrakottaen) kom til syne.

Avslutningsvis vil jeg si at pottemakeriets største fabrikk var A/S Aaserud Keramikkfabrikk som ble etablert i 1937 og drev fram til 1952.
Denne keramikkfabrikken stod for en vesentlig del av den keramiske produksjon gjennom 1940 og 50 årene i Buskerud.
Fabrikken var også arnestedet for keramikere fra kunst og håndverkskolen i Oslo. Studentene  kom til Aaserud med sine lærere for å se på selve prosessen rundt det å drive en keramikkfabrikk ut i fra produksjon ,design og salg. En av de som besøkte A/S Aaserud var Thorvald Kildal Moseid, bedre kjent i sin samtid som bildekunstner. Han fikk i oppgave sammen med Nils Magnus Bugge å designe et Kristusbilde til Solberg skole, dette relieffet henger fremdeles i foajeen på skolen. En bolle med full signatur fra Moseid og med A/S Aaserud keramikk fabrikk sitt stempel ble nylig (2008) kjøpt på et loppemarked i Oslo. A/S Aaserud sine produkter dukker stadig opp i antikk og bruktmiljøer.

Tekst: Gjermund Glittfjell
Foto: Frode Caspersen

Kilder: Lauritz Opstad , Norsk pottemakeri.
Reidar Lund, Teglverk på Nedre Eiker.
John K. Grøstad, muntlige fortellinger fra perioden rundt 1945-50 på A/S Aaserud keramikkfabrikk.

14.12.2008

Sist oppdatert 06.08.2009: (Byttet bilde av Jahnsens pottemakeri, da det har blitt påpekt at tidligere bilde var av feil bygning.
Kilde: Kjell Nedberg
).