Slåttekurset på Ryghsetra i 2005 ...

... var ikke bare et "vanlig" slåttekurs. I tillegg til at enga ble slått på gamlemåten og graset tatt vare på, har det i sommer - fra midt i mai til ut i juli - pågått et unikt prosjekt med tanke på å registrere humlebestanden og humlens betydning for pollinering, altså bestøving, av urter og blomster. Mye tyder på at vår moderne gårdsdrift går ut over insektenes leveforhold, slik at humla nå nærmest står i fare for å dø ut...
Vi traff på feltassistent Kirsten Marthinsen fra Hønefoss øverst i enga, ivrig opptatt med pollineringsprosjektet, og ba henne fortelle litt om dette - i verdenssammenheng - unike prosjektet. Med henne i arbeidet var også sjefen Sverre Lundemo, Siril G. Stenerud og Paul A. Aakerøy.
(VG hadde også en artikkel om prosjektet søndag 7. august 2005, og Eiker Avis 18. august).

 

 

                 Prosjektbeskrivelse SPAFEX
(Scandinavian Pollinator Assesment Field EXperiment)

Prosjektet er et samarbeid mellom SLU (Sveriges lantbruksuniversitet) ved Tommy Lennartsson, og UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) ved Ørjan Totland.

Grunnen til undersøkelsene er en nedgang i humlebestandene i Europa, særlig i Storbritannia. Man vil undersøke om dette har konsekvenser for frøsetting og om det endrer artssammensetningen over tid.

Eksperimentet utføres på Ryghsetra i Nedre Eiker, som er en artsrik slåtteeng, og på beitemark i Sverige. Det settes opp bur med flate på 2x2 meter, innenfor markeres en flate på 1,5x1,5 meter som er studieområdet. Hvert bur har en tilsvarende kontrollflate på samme størrelse. Burene på Ryghsetra ble satt opp midt i mai. Burets hensikt er å holde en del av humlene ute, så (de humlebestøvete) plantene i buret får færre pollinatorbesøk enn kontrollflatene. Slik simulerer vi en situasjon med færre humler. Kontrollflatene gir sammenlikningsgrunnlag.

Arbeidet som utføres på enga er målinger av pollinatorbesøk, telling av antall planter av hver art i hver flate, og merking og pollinering av enkelte planter for å se om pollinering er en begrensende faktor for frøsetting eller om det for eksempel er slik at enga er så skrinn at ressurstilgangen er begrensende for frøsettingen der. Det samles også inn frøstander fra en del planter, og frøene telles før de sås ut igjen.

Feltassistent Kirsten Marthinsen fortalte ivrig om det unike pollineringsprosjektet på Ryghsetra.



Vortebiteren. Et hyggelig besøk!



"Østerguternas Spelmannslag"
bidro til midtsommerstemning i enga.


Slik det ser ut nå, gir burene den ønskede reduksjonen i humlebesøk, det vil si ca. 50% reduksjon i forhold til kontrollene. Det ser også ut til at for en del arter er ikke pollinering den begrensende faktor for frøsetting. Dette gjelder for eksempel fuglevikke.

Siden får professorene sitte i mørke vintertimer og analysere data til de blir hvite og grønne og blå. Det vil komme en rapport med resultater og analyse av eksperimentet.

Kirsten Marthinsen, feltassistent.

19.08.2005
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen.
Fotos: Frode Caspersen.

 

Se også:

Slåttekurset 2003

Slåttekurset 2004

Slåttekurset 2010 - film