Eiker Kulturminneregister
Tettstedsbebygelse
 
 

Denne katalogen inneholder en oversikt over tettstedsbebyggelse i Øvre-og Nedre Eiker, gruppert topografisk etter gårds-og bruksnummer.

Materialet skal etter hvert bli knyttet opp mot et digitalt kartverk, samt til Eiker Arkivs base over kilder og dokumentasjon.

 
Fosshaugen i Vestfossen (gnr.39)
Regulert til bevaring

Fosshaugen er et boligområde på tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker. Bebyggelsen ligger på grunn som har tilhørt herregården Fossesholm og har vokst fram i tilknytning til sagbruk, mølledrift og annen virksomhet under herregården. Seinere var lenge Vestfos Cellulosefabrik den dominerende virksomheten på stedet.

De eldste bygningene er fra første halvdel av 1800-tallet, men hovedtyngden av bebyggelsen skriver seg fra årene rett etter den store brannen i 1880. En del av husene er modernisert, og bebyggelsen viser utviklingen av et boligstrøk på et østnorsk industritettsted fra 1880-tallet og fram til i dag. Fosshaugen er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningslovens § 25.6.

Registrering av enkeltbygninger

Digitalkart

Kildebase

 
Semssiden i Vestfossen (gnr.48-50)
Regulert til bevaring
 

Semssiden er den nordlige halvdelen av tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker. Bebyggelsen har vokst fram i tilknytning til sagbruksvirksomheten under Sem, men stedet ble også tidlig et knutepunkt for varetransporten til Kongsberg Sølvverk. På 1900-tallet var dette et typisk industristed, men fungerte også som handelssentrum for jordbruksområdene omkring.

Bebyggelsen består dels av bolighus, dels av større forretningsgårder med eller uten leiligheter. Med noen ganske få unntak er bygningene i området reist etter den store brannen i 1880. Mange av bygningene fra denne gjenreisningsperioden har imidlertid blitt revet og erstattet av nybygg i de seinere år.

Registrering av enkeltbygninger

Digitalkart

Kildebase


Sundbakken i Hokksund (gnr.77)
Registrert

Sundbakken er en eldre betegnelse på bebyggelsen på Haug prestegårds grunn på sørsiden av sundstedet over Drammenselva. Etter at det kom bru over Drammenselva på 1850-tallet og jernbane i 1866, ble sentrum gradvis flyttet hit, og i dag brukes vanligvis navnet Hokksund også på dette området.

Bebyggelsen består vesentlig av bygninger fra 1900-tallet, men det står fortsatt igjen en del av den bebyggelsen som ble oppført i de første tiårene etter at jernbanen kom, samt innslag av villabebyggelse fra omkring 1900. En del bolighus fra før 1900 er også bevart, men de fleste av disse er sterkt modernisert.

Registrering av enkeltbygninger

Digitalkart

Kildebase


Gamle-Hokksund og Dynge (gnr.100-103)
Regulert til bevaring

Tettstedet Haugsund vokste opp på nordsiden av det gamle sundstedet over Drammenselva. Området har bestått av småbruk og husmannsplasser og gradvis utviklet seg til en tettstedbebyggelse gjennom eiendomsdeling og fortening i løpet av 17-og 1800-tallet. Etter at det kom bru over Drammenselva på 1850-tallet og jernbane i 1866, ble sentrum gradvis flyttet over på sørsiden. I 1920 ble navnet endret til Hokksund, som nå brukes om byen på begge sider av elva.

Bebyggelsen skriver seg for en stor del fra 17-og 1800-tallet, men mange av bygningene er vesentlig modernisert. Det er en blanding av småhusbebyggelse og større gårder, der næringsdrift har vært kombinert med boliger. Gamle-Hokksund og Dynge er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningslovens § 25.6.

Registrering av enkeltbygninger

Digitalkart

Kildebase

SEFRAK