Sognekirke for Eiker sogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden den norske kirken ble organisert i 1153. Trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt på 1960-tallet, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St.Peter og St.Paulus.

Som hovedkirke og sete for Eiker sogneprestembete, har Haug kirke vært både et åndelig og administrativt sentrum i bygda opp gjennom tidene. I middelalderen var kirken en betydelig jordeier, samtidig som den hadde økonomiske interesser i laksefisket. I likhet med det øvrige kirkegodset i landet tilfalt Hauk kirke Kronen ved reformasjonen og ble seinere solgt til private eiere, og i 1792 ble den kjøpt av et interessentskap som besto av en rekke gårdbrukere fra Eiker. Først i 1856 fikk kommunen ansvaret for vedlikehold og drift av kirkebygningen.

Den opprinnelige kirkebygningen brant etter et lynnedslag i 1818, men ble gjenreist stort sett etter samme plan og gjeninnviet i 1818. Tårnet ble imidlertid gjort 20 meter lavere enn før, og på 1860-tallet ble det foretatt en omfattende restaurering av koret og skipet, under ledelse av arkitekt Hansteen. Hundre år seinere foretok arkitekt Arneberg en fullstendig utskiftning av interiøret. I forbindelse med dette ble det gjort arkeologiske utgravninger som avdekket mye av kirkens eldste bygningshistorie, samt 5 gravkamre under kirkegulvet. Kirken ble gjeninnviet i 1963.

Haug kirke er en alminnelig langkirke, som kjennetegnes av det massive og kraftige tårnet. Dette var tidligere utsmykket med et par korslagte jernnøkler over inngangen, og Riksantikvarens undersøkelser har avslørt at det tidligere har vært malt korslagte nøkler høyt oppe på tårnet. Et annet karakteristisk trekk ved kirkebygningen, er det private gravkammeret ved tårnfoten, som ble oppført av Jørgen vonCappelen i 1771. På kirkegården finnes mange gamle og interessante gravmonumenter, og i kirkeveggen er det en minneplate over bygdas Eidsvoldsmenn. Foran inngangen er det reist et monument over dem som falt under krigen. I nyere tid er det bygd et bårekapell like ved kirken, og i 197? sto Haug menighetssenter ferdig og har siden vært flittig brukt i menighetsarbeidet.

Blant inventaret, regnes gjerne de største klenodiene for å være en døpefont i kleberstein fra 1300-tallet og to lysestaker i sølv, som ble gitt til kirken som gave i 1632. Av andre eldre gjenstander kan nevnes en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717. Deler av prekestolen overlevde også brannen i 1818, mens altertavla er malt av P.Petersen i 1838. Den viser Jesu korsfestelse og er en kopi av altertavla i Sandar kirke. For øvrig stammer det meste av interiøret fra restaureringen i på 1960-tallet, blant annet med dekorasjoner av Anders Ragnvald Andersen. Til gjeninnvielsen ble det også gitt flere verdifulle gaver til kirken, blant annet alterstaker og lysekrone i Nøstetangen-stil, laget ved Hadeland glassverk, samt en festmessehagel tegnet av kunstneren Thorvald Moseid.

Ved siden av gudstjenester og andre kirkelige handlinger, blir kirken mye brukt til konserter. Det har i lengre tid pågått innsamling av penger til nytt orgel, slik at kirken vil kunne egne seg enda bedre for denne typen arrangementer.

be

kilder