A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  R  S  T  U  V  W X Y  Z Æ  Ø  Å
Startside for Eiker Lekiskon
 
Flere bilder fra Junger på eikerbygda.no
 
Litteratur
Arkiv/kilder
Kart
 
Junger
 

Skogsvann i Øvre Eiker, ca.4 km vest for tettstedet Ormåsen, 214 m.o.h., flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.

En skogsbilvei fra Ormåsen til Kolbergsetra går langs østsiden av vannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Skarra (gbnr. 54/1, 54/2, 54/3 og 55/2), Kolberg (gbnr. 56/1, 56/2, 57/1, 57/2, 57/3, 57/4, 57/5), Fåsen (gbnr. 50/9 og 50/10) og Hals (gbnr. 60/17).

Junger er et populært rekreasjonsområde, med flere fine badeplasser og fiskemuligheter. Rundt vannet er det flere hytter, de fleste av dem i sørenden av vannet. Av hytteeiendommer helt ned til vannet kan nevnes Kjendsli (gbnr. 54/10), Furuvik (gbnr. 54/11), Sollia (gbnr. 54/12), Soltangen (56/20), Håpet (58/8), samt gbnr.55/12 og 56/2/2.

Det finnes åbbor, ørret og gjedde i vannet. Det har i flere tiår pågått kultiveringsarbeid i regi av Vestsiden Jeger & Fiskerforening, som blant annet forsøker å utrydde gjedda, som ble innført kunstig, antagelig på siste halvdel av 1800-tallet. Junger er dessuten ett av de ytterst få vannene i Eiker der det drives krepsefiske.

Navnet Junger skal være nevnt i skriftlige kilder så tidlig som 1529 *). Nært beslektede staveformer er "Junger-vandet" (Strøm 1784) og "Jonger" (Johnsen 1914), mens det på Lorents Buddes kart fra 1784 er avmerket som "Iøern". Opphavet til navnet er usikkert, og det finnes flere teorier om dette. En populær forklaring er at det skal ha tilknytning til bergverksdrift og ha sammenheng med det tyske substantivet "Junge" (Foss 1949). Det er imidlertid ingenting som tyder på bergverksdrift i dette området så tidlig som 1529. Anders O. Øyseth mener at den siste stavelsen kan være avledet av det gammelnorske "angr" (fjord/vik) og at det første leddet kan komme enten av "jor" (hest) eller "ey" (øy), altså "Joranger" eller "Eyjanger". Den siste forklaringen rimer godt med at det er en rekke øyer i vannet. Spørsmålet om navnet er nærmere drøftet i en artikkel om Stedsnavn på Holtefjell på nettstedet eikerbygda.no.

Øst og sør for Junger ligger flere bygdeborger. Den såkalte "Jungerborgen" ligger på Øvre Seteråsen ca.250 meter øst for sørenden av Junger, mens den uregistrerte " Tvillingborgen" ligger ca. 750 meter øst for denne igjen. En tredje uregistrert borg ligger på Høgåsen, drøyt 2 km nord for de andre borgene og drøyt 1 km nordøst for Junger.

Hans Strøm nevner at det ble tatt opp et skjerp i nærheten av vannet på 1730-tallet. En mer omfattende bergverksdrift fant sted ved Skarragruvene et par kilometer nordvest for Junger i perioden 1769-98.

Omtrent 1 km nordvest for Junger ligger utsiktspunktet Jungerkollen, der Eiker milorg hadde leiren Jungercellene under andre verdenskrig.

Vannet har gitt navn til skogsløpet Jungerløpet og turskirennet Jungerrennet, som begge arrangeres av Vestfossen Idrettsforening.

Jungervalsen av Johan Kvilhaug er skrevet som en hyllest til Junger.

 
28.05.2007 be
 
Kilder: Øvre Eiker kommunes tekniske kartverk på internett
  Debatt om stedsnavn på Holtefjell på www.eikerbygda.no
  Stedsnavn på Holtefjell på www.eikerbygda.no
  Panteregister for Øvre Eiker
  Muntlige opplysninger fra Vestsiden Jeger & Fiskerforening v/Rune Brenden
  Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk beskrivelse av Eger Præstegield, side 64
  Åke Mitlid: Bygdeborger i Follo, Eiker og Skiensområde (hovedoppgave i arkeologi ved Universitetet i Oslo 2003)
  Lorents Buddes kart fra 1784