Øvre Eiker Kulturminneråd
Presentasjon av Rådet
Håndbok
Referat fra møtene
Rapporter
Nyheter
Prosjekter
Seminarer og kurs
Retningslinjer
Kulturminnevernplanen
 
"Håndbok i lokalhistorie og kulturminnevern"
   
 
Her vil det bli lagt ut materiale som gjør det enklere å skaffe seg en oversikt over det arbeidet som gjøres av ulike offentlige organer og frivillige organisasjoner innenfor lokalhistorie og kulturminnevern. Dette er i utgangspunktet ment som en veiledning for medlemmene av Kulturminnerådet, men kan forhåpentligvis også ha interesse for andre.
 
Håndbok for Øvre Eiker Kulturminneråd (og andre) - versjon pr. 1/12-2011
 
A. Hva er kulturminner?
     
 

Definisjonene av ulike typer kulturminner i Kulturminnevernplanen kan sammenfattes i en kort definisjon:

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet (fysiske og ikke-fysiske)

En så vid definisjon innebærer at

  1. Det er helt nødvendig med kriterier for verneverdi og prioritering.
  2. Det er viktig med helhetstenkning - samarbeid mellom lokalt, regionalt og sentralt nivå og mellom ulike typer institusjoner

Ulike typer institusjoner som driver med kulturminnevern:

Sentrale oppgaver (mindre sentrale oppgaver i parentes)

  • Arkivinstitusjoner: Dokumenter; fotografier; lydbånd; film (gjenstander; boksamlinger)
  • Bibliotek: Boksamlinger (fotografier; lydbånd; film; gjenstander; dokumenter)
  • Museer: Gjenstander; bygninger; ruiner (fotografier; dokumenter; lydbånd; film; boksamlinger)
  • Kulturminneverninstitusjoner: Bygninger; ruiner; tekniske kulturminner; kulturlandskap; ferdselsveier m.m. (fotografier; dokumenter)

Alle disse driver ned og har kompetanse på:

    • restaurering/konservering
    • registrering
    • oppbevaring
    • formidling
     
     
     
B. Hvem har ansvaret?
     
 

Fordelt mellom

  • flere departementer
  • flere forvaltningsnivåer
  • flere demokratisk valgte organer
  • offentlig og privat sektor
     
 

Kulturdepartementet

Miljøverndepartementet

Andre departementer

Sentralt nivå

Arkivverket (Riks-og statsarkivene)

Norsk Kulturråd

Nasjonalbiblioteket

Landslaget for lokal-og privatarkiver

Riksantikvaren

Norges Kulturvernforbund, Fortidsminneforeningen, Norsk Kulturarv m.fl.

Landbruksdepartementet (SMIL)

Statsbygg

Ulike departementer og etater (eks. Forsvarsdepartementet, NSB, Statens Vegvesen, NVE m.fl.)

Regionalt nivå

Fylkesarkivet i Vestfold

IKA-Kongsberg (interkommunalt arkiv)

Fylkesbiblioteket

Eiker og Lågendalen Museum

Fylkets Kulturvernavdeling

Fortidsminneforeningen i Buskerud

 

Lokalt nivå

Fagkomité 3, kommunearkivet, kulturkontoret, Øvre Eiker Bibliotek/Eiker Arkiv

Historielag, Grendeutvalg, Frivillighetssentralen, andre organisasjoner, private samlere og ”ildsjeler”

Fagkomité 1, Planutvalget, PRN (Plan/ressurs/næring), byggesaksavdelingen

Historielag, Grendeutvalg, velforeninger, andre organisasjoner, private eiere og ”ildsjeler”

Landbrukskontoret (SMIL), Kirkeverge/menighetsråd

Historielag, Grendeutvalg, landbruksorganisasjoner, andre organisasjoner, private eiere og ”ildsjeler”

     
 

Norges Kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner som driver ulike former for kulturvern. Dessuten finnes det både sentralt og regionalt en rekke enkeltinstitusjoner og organisasjoner som arbeider på tvers av disse grensene, som for eksempel historielag og museer.

NB! Alle de institusjonene som er nevnt her oppbevarer eller har ansvar for kulturminner og lokalhistorisk dokumentasjon fra Eiker!

     
     
     
  B.1. ARKIVINSTITUSJONER
     
 
Lovregulering: Arkivloven (Lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv)
   
Stortingsmeldinger: ABM-meldingen (St.meld. nr.22 1999-2000)
  Kulturmeldingen (St.meld. nr.48 2002-2003)
   
 

Hovedprinsippet i loven er at alt arkivmateriale etter offentlige etater – statlige, fylkeskommunale og kommunale – skal bevares og være tilgjengelig for allmennheten, med unntak av det som er klausulert av hensyn til personvern, rikets sikkerhet m.m. Kommunearkivene ble først omfattet av denne bestemmelsen i 1992, og mye kommunalt arkivmateriale er derfor gått tapt før dette. Arkivverket har et ansvar for å bevare privatarkiver som er innlevert, men eiere av privat arkivmateriale har ingen plikt til å bevare dette.

     
     
  B.1.1 Arkivverket
     
   

Arkivverket består av Riksarkivet (Oslo) og de regionale Statsarkivene.

Riksarkivet oppbevarer arkivmateriale fra departementene og andre sentrale (landsdekkende) forvaltningsorganer. Flere av disse arkivene har materiale av lokal interesse. Eksempler kan være lokale e-verk/elektrisitetsforsyning (tilråding og konsesjoner fra Vassdragsvesenet og departement), dampbåttrafikk på elver og innsjøer (tilråding og konsesjoner fra Sjøfartsdirektoratet/departement), eller jordebøker og annet materiale etter sentrale embetsmenn som for eksempel Hannibal Sehested. I tillegg finnes en del kart, fotografier og lignende som kan ha lokal interesse.

Selv om Riksarkivet har gode kataloger, kan det ofte være vanskelig å finne fram til materiale om lokale forhold, blant annet fordi det ikke alltid er ordnet geografisk eller fordi det har sortert under ulike departement og organer i ulike tidsperioder. Et godt hjelpemiddel for å finne fram er imidlertid ”Håndbok for Riksarkivet”.

Statsarkivet på Kongsberg oppbevarer materiale etter regionale statlige forvaltningsorganer og embetsmenn i Buskerud, Vestfold og Telemark – som amtmann, sorenskriver, fogd, sogneprest, lensmann o.s.v. Her finnes det dermed svært mye materiale fra Eiker (kirkebøker, tingbøker, pantebøker, skifteprotokoller, korrespondanse o.s.v.). Dessuten finnes en god del kart.

Også Statsarkivet har gode kataloger, og det er nylig utgitt en ”Håndbok for Statsarkivene”, som ikke finnes på internett, men som kan kjøpes fra Universitetsforlaget.

Både Riksarkivet og Statsarkivene oppbevarer en del privatarkiver. En oversikt over dette finnes i ”Samkatalog for privatarkiver”, der en kan søke både på emne og kommune. Også arkiver fra en god del arkivinstitusjoner utenfor Arkivverket er registrert her.

Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling (tidligere Norsk Kjeldeskriftinstitutt). har utgitt en rekke viktige kilder i bokform. Blant annet gjelder dette det aller eldste materialet, såkalte ”diplomer”, som er utgitt i ”Diplomatarium Norvegicum” (21 bind) og ”Regesta Norvegica (7 bind) – dette er dessuten lagt ut på internett på ”Dokumentasjonsprosjektet”. Av kilder fra nyere tid som har interesse for Eiker, kan nevnes Hans Nielsen Hauges brev. En oversikt over både disse utgivelsene og andre publikasjoner fra Arkivverket finnes i Riksarkivets oversikt over publikasjoner, der en også kan bestille dem.

En del av det mest brukte arkivmaterialet fra Riks-og Statsarkivene finnes også på mikrofilm. Dette gjelder blant annet folketellinger, kirkebøker og skifteprotokoller. Dette er tilgjengelig på lesesalen ved Statsarkivet på Kongsberg, men en god del finnes også ved Øvre Eiker Bibliotek, som også har leseapparat for mikrofilm.

De seinere årene er også mye materiale lagt ut på internett på ”Digitalarkivet”, blant annet folketellingene fra 1865 og 1900. Alle inviteres til å legge ut digitalisert materiale her, og Eiker Historielag/Gotisk Gruppe har lagt ut en god del materiale fra kirkebøkene på Eiker.

     
   
  B.1.2 Kommunearkivene
     
    Arkivloven pålegger også kommunene å bevare og tilgjengeliggjøre sine historiske arkiver. Øvre Eiker deltar i et interkommunalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark og oppbevarer sine arkiver ved IKA-Kongsberg, der det også er tilgjengelig for publikum. Eiker Arkiv har fått oversendt kopi av katalogene for kommunearkivene i Øvre-og Nedre Eiker, og disse vil etter hvert bli lagt ut på internett.
     
     
  B.1.3 Privatarkiver
     
   

Arkivloven gir relativt dårlig beskyttelse for privat arkivmateriale (etter næringsliv, organisasjoner og privatpersoner). Riks-og Statsarkivene har ikke kapasitet til å ta imot dette i særlig stor utstrekning. En del slike arkiver finnes ved museene i distriktet og en del oppbevares av kommunen v/Eiker Arkiv.

ABM-meldingen (1999-2000) signaliserer økt satsning på å bevare privat arkivmateriale.

ABM-utvikling ble opprettet for å følge opp dette, men så langt har det ikke ført til noen vesentlig forbedring av situasjonen for privatarkivene gjennom økte tilskudd eller nye tilskuddsordninger. Imidlertid har det resultert i at det er satt i gang en landsomfattende registrering av privatarkiver som oppbevares av museer, lokalhistoriske arkiver, historielag, biblioteker, kommuner o.s.v. Når denne oversikten foreligger, vil det bidra til en bedre oversikt over lokalhistorisk dokumentasjon fra Eiker, for eksempel ved Drammens Museum og Laagdalsmuseet, men også ved andre museer. ABM-utvikling arrangerer dessuten en rekke seminarer og konferanser, som tar opp utfordringene for arkiv, bibliotek og museer.

ABM-Buskerud koordinerer arbeidet på ABM-sektoren i Bskerud. Det er satt i gang et kursprogram som tilbyr opplæring i arkivarbeid for ansatte og frivillige i museer, bibliotek og lokalhistoriske arkiver. I Buskerud, Vestfold og Telemark er ansvaret for dette lagt til Fylkesarkivet for Vestfold, og det er opprettet en deltidsstilling som leder denne prosessen og fungerer som faglig rådgiver for de lokale arkivene, inkludert Eiker Arkiv.

Det bør også nevnes at det kan finnes materiale som har interesse for Eiker i både offentlige og private arkiver som ikke er direkte knyttet til bygda. Som et eksempel kan nevnes at barn utenfor ekteskap ofte ble født ved Fødselsstiftelsen i Kristiania og derfor ikke er ført inn i de lokale kirkebøkene. Derimot finnes det materiale om dette ved Oslo Byarkiv.

Mye materiale fra Eiker finnes også ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo, som har materiale etter både lokale fagforeninger, fagforbund sentralt lokale partilag og partiorganisasjonene sentralt.

Det kan også nevnes at Norsk Etnologisk Granskning (ved Norsk Folkemuseum) gjennom mange år har samlet inn ”minneoppgaver” og gjort intervjuer med mennesker over hele landet. I dette materialet finnes det naturligvis også mye interessant dokumentasjon om Eikers historie.

Landslaget for Lokal-og Privatarkiver (LLP) arbeider for å styrke arbeidet med arkiver gjennom å påvirke arkivpolitikk og bevilgninger. Dessuten tilbyr laget faglig oppdatering gjennom kurstilbud, arrangering av seminarer og utgivelse av litteratur. Eiker Arkiv benytter seg av dette i den grad økonomien tillater det.

     
     
  B.1.4 Kommunens og Kulturminnerådets rolle
     
   

Eiker Arkiv ble opprettet for å bevare og registrere arkivmateriale, fotografier og annen dokumentasjon som kommunene, bibliotekene og Historielaget har mottatt og stadig mottar. Det arbeides med å katalogisere og registrere dette.

På sikt er det ønskelig å utvikle Arkivet slik at det i større grad har kapasitet til å gå ut og etterlyse interessante arkiver og dokumentasjon istedenfor å bare være passive mottakere. En slik rolle forutsetter imidlertid at arkivet har betydelig større kapasitet til å registrere og oppbevare slikt materiale enn det tilfelle er i dag.

Et viktig spørsmål i denne forbindelsen blir om en skal satse på å bygge opp magasin-og lesesalkapasitet slik at mest mulig er tilgjengelig lokalt (for eksempel ved et nytt hovedbibliotek i Hokksund), eller om en bør utvikle et samarbeid med en større arkivinstitusjon (for eksempel Statsarkivet på Kongsberg) om dette. Kulturminnerådet og kulturminneseminarene bør være naturlige fora der en kan diskutere dette, og der en får presentert signaler fra Arkivverket, ABM-utvikling, LLP og andre. Kulturminnerådet vil dermed få en nøkkelrolle når det gjelder utformingen av en arkivpolitikk på lokalplanet.

I tillegg bør rådet oppmuntre det registrerings-og digitaliseringsarbeidet som skjer på frivillig basis, i regi av Eiker Arkiv, Gotisk Gruppe m.fl. Dette bidrar til at materiale som finnes ved Riks-og Statsarkivene, kommunearkivene, museene m.m. blir lettere tilgjengelig for brukere på alle nivåer.

     
     
     
  B.2. BIBLIOTEK – SKRIFTLIG FORMIDLING
     
 
Lovregulering: Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (9/6-1989)
   
Stortingsmeldinger: ABM-meldingen (St.meld. nr.22 1999-2000)
  Kulturmeldingen (St.meld. nr.48 2002-2003)
   
 

Loven innebærer at alle typer bøker og trykksaker (inkludert brosjyrer, kart, postkort etc.), samt digitale media (CD, DVD, internett etc) som er allment tilgjengelig skal avleveres til Nasjonalbiblioteket.

ABM-meldingen gir viktige signaler om utviklingen av biblioteksvesenet, og nylig la ABM-utvikling fram Bibilioteksreform 2014 (Biblioteksutredningen). Oppbygingen av et Norsk Digitalt Bibliotek (NDB) er utpekt som et satsningsområde de nærmeste årene.

     
     
  B.2.1 Nasjonalbiblioteket
     
   

Nasjonalbiblioteket har ansvaret for å oppbevare alt publisert materiale (bøker, tidsskrifter, aviser, plater/lydopptak, film/video, noter, kart, plakater, manuskripter m.m.). Før 1989 lå dette ansvaret hos Universitetsbiblioteket i Oslo, nå Nasjonalbiblioteket Oslo (NBO), mens materiale nyere enn 1989 oppbevares av Nasjonalbiblioteket Rana (NBR).

En del av materialet ved Nasjonalbiblioteket er organisert i spesialsamlinger: Håndskriftsamlingen, Kartsamlingen, Bildesamlingen, Film og video, Kringkastningsarkivet, Dokumentarlyd, Musikk, Nettdokumenter, Plakater, Postkort og Småtrykk. Dessuten oppbevarer biblioteket bøker, tidsskrifter og aviser. Artikler i årbøker og tidsskrifter er indeksert i en egen artikkelbase.

De fleste bøker og tidsskrifter, samt aviser på mikrofilm lånes ut på fjernlån, mens materiale fra spesialsamlingene kun kan brukes på lesesalen. Det samme gjelder gamle eller sjeldne bøker og tidsskrifter.

     
     
  B.2.2 Andre bibliotek
     
   

Buskerud Fylkesbibliotek har en lokalsamling som inneholder enkelte bøker som ikke finnes på kommunens bibliotek, blant annet en del slektslitteratur. Biblioteket har også mikrofilm av Drammens Tidende/Buskeruds Blad og Fremtiden, som kan lånes på fjernlån. Dessuten har biblioteket en avisutklippsamling som går lenger tilbake enn samlingene på de kommunale folkebibliotekene.

Øvre Eiker Bibliotek og Nedre Eiker Bibliotek har lokalsamlinger som inneholder det meste som er utgitt av bøker og tidsskrifter med lokalt innhold, inkludert en god del småtrykk, foreningsaviser m.m., samt en del film og musikk med lokalt innhold. Bibliotekene har også avisutklippssamlinger som går tilbake til 1970-tallet, og ved biblioteket i Hokksund finnes lokalavisene Eiker-Nytt, Eikværingen, Eiker Budstikke, Eikerbladet, Egeren og Eiker Avis. Dessuten finnes Fremtiden på mikrofilm.

Av andre viktige bibliotek kan nevnes bibliotekene ved Statsarkivet i Kongsberg og Riksarkivet i Oslo. Spesielt finnes det mange bøker og tidsskrifter med person-og slektshistoriske opplysninger her.

Fjernlåntjenesten gjør det mulig å låne inn de fleste bøker og tidsskrifter til hjemlån ved det lokale biblioteket. En felles søketjeneste for bibliotekene i Norge finnes på søketjenesten BIBSYS.

I regi av Nasjonalbiblioteket arbeides det med å opprette et ”Norsk Digitalt Bibliotek”, knyttet til den europeiske satsningen på et ” European Digital Library”.

     
     
  B.2.3 Skriftlig formidling av lokalhistorie
     
   

Norsk Lokalhistorisk Institutt har en sentral rolle når det gjelder forskning på og formidling av lokalhistorie. Instituttet fungerer som rådgivere ved skriving av bygdebøker og arrangerer dessuten seminarer og konferanser. Utgir ”Lokalhistorisk magasin”, samt annen litteratur med råd og veiledning for alle som arbeider med lokalhistorie.

Historikerforeningen (HIFO) er et nettverk for faghistorikere, som også driver møte-og seminarvirksomhet. Foreningen utgir Historisk Tidsskrift, som er en viktig publikasjon for å holde seg orientert om hva det arbeides med og skrives om blant norske historikere.

Landslaget for Lokalhistorie er en fellesorganisasjon for historielagene i Norge, og samarbeider nært med NLI. Utgir tidsskriftet ”Heimen”. Eiker Historielag er for tida ikke medlem.

Forskning på og formidling av slektshistorie er organisert i to landsomfattende organisasjoner – Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge. Lokallagene, Buskerud Slektshistorielag og DIS-Buskerud, har et tett samarbeid. Norsk Slektshistorisk Forening utgir årbok, samt tidsskriftet ”Genealogen”. Buskerud Slektshistorielag utgir ”Gjallarhorn” i samarbeid med Vestfold Slektshistorielag.

Den kulturelle skolesekken” er opprettet for å styrke kulturformidlingen i skolen, herunder formidling om lokalhistorie og kulturminner. Skolekontoret i Øvre Eiker har de siste årene hatt et samarbeid med Eiker Arkiv om undervisningsopplegget ”Hva er et arkiv?”, og det er planer om å utvide dette samarbeidet.

Landslaget for Lokalhistorie i Skolen arbeider for å styrke lokalhistoriformidlingen i skolene.

Buskerud Fylke har nettstededet ”Terra Buskerud”, et undervisningsopplegg for lokalhistorie i Buskerud beregnet på skolene.

Eikers Historie bind 1-3 ble utgitt av Øvre-og Nedre Eiker kommuner i samarbeid i 1994 og omfatter tida fram til kommunedelingen i 1885. Arbeidet med å få fullført dette bokverket fram til i dag pågår. For øvrig finnes en del eldre lokalhistoriske verk (Nils Johnsen 1914, Nils Paulsen 1887, Hans Strøm 1784). Flere bedrifter og organisasjoner har utgitt jubileumsbøker, og en hel del biografier og slektshistoriske artikler er også gitt ut. I 2003 sto Eiker Historielag bak utgivelsen av ”Eiker i krig”. Historielaget utgir også tidsskriftet ”Eikerminne”, som har kommet i 21 utgaver siden 1948. Av andre lokalhistoriske tidsskrifter kan nevnes ”Minnebok for Vestfossen” og ”Skotselv før i tida”. En oversikt over lokalhistorisk litteratur i bøker og tidsskrifter finnes i Eiker Arkivs ”Eiker bibliografi”. Dessuten arrangerer både Historielaget og andre organisasjoner ekskursjoner og foredrag med formidling av lokalhistorie.

Flere nettsteder driver med formidling av lokalhistorie fra Eiker, blant annet www.eiker.org og www.eikerbygda.no. Sentralt i Eiker Arkivs satsing på internett står ”Eiker Leksikon”, som er under oppbygging på NLIs nettsted www.lokalhistoriewiki.no. Arkivet arbeider også systematisk med digitalisering av litteratur, fortrinnsvis eldre og lite tilgjengelige bøker, tidsskrifter og avisartikler, som legges ut i Eiker Digitale Bibliotek.

     
     
  B.2.4 Kommunens og Kulturminnerådets rolle
     
   

Øvre Eiker Bibliotek har et hovedansvar for at publisert lokalhistorisk materiale er tilgjengelig for alle. Biblioteket gjør alt en god jobb når det gjelder skriftlig materiale i form av bøker, tidsskrifter og aviser/avisutklipp, og dette vil bli styrket ytterligere etter hvert som Eiker Digitale Bibliotek bygges opp. I samarbeid med Eiker Arkiv satses det også på å registrere fotografier, musikk- og lydopptak, noter, kart og annet originalmateriale og gjøre dette mer tilgjengelig for publikum, både via internett og i form av CD/DVD til utlån. Dessuten kan biblioteket spille en enda viktigere rolle når det gjelder muntlig formidling av lokalhistorie. Det blir viktig å tilrettelegge for dette i forbindelse med byggingen av et nytt hovedbibliotek i Hokksund. Når det gjelder muntlig formidling, har det også vist seg at Frivillighetssentralene kan spille en svært viktig rolle.

Kommunen bør også medvirke til at det fortsatt skrives og utgis lokalhistorisk litteratur av god kvalitet. I den forbindelse stårr arbeidet med videreføringen av ”Eikers Historie” sentralt. Kulturminnerådet har oppnevnt en en egen bokkomite, men har fortsatt et overordnet ansvar for dette prosjektet.

Det er også ønskelig at kommunen kan bidra til utgivelse av annen lokalhistorisk litteratur. Kulturminnerådet har foreslått at bevilgninger til dette bør gjøres gjennom et kulturminnefond, der det kan bevilges støtte til bokprosjekter som tilfredsstiller visse kvalitetskrav.

     
     
     
  B.3 MUSEER OG GJENSTANDSSAMLINGER
     
 
Lovregulering: Kulturminneloven ( Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner).
   
Stortingsmeldinger: ABM-meldingen (St.meld. nr.22 1999-2000)
   
NOU: Museum. Mangfald, minne, møtestad. (NOU 1996:7)
  Kunnskap for fellesskapet (NOU 2006:8).
   
 

Hovedprinsippet i Kulturminneloven (som bygger på Fornminneloven fra 1905) er at gjenstander eldre enn 1537 er nasjonal eiendom og tilhører staten. Når det gjelder nyere gjenstander, stiller både offentlige og private museer på linje med private samlere, slik at de er avhengige av å kjøpe gjenstander eller få donasjoner.

ABM-meldingen trekker opp et skarpere skille mellom museer som mottar offentlig støtte og de som ikke får dette, og det har etter hvert blitt et krav at museene må konsolidere seg i større enheter for å motta statlig støtte. Det kan være naturlig å forbeholde begrepet ”museum” for disse enhetene, som drives profesjonelt, mens mindre samlinger av lokal karakter som drives på frivillig basis kalles ”gjenstandssamlinger”.

     
     
  B.3.1 Museer på nasjonalt nivå
     
   

En rekke museer på nasjonalt nivå oppbevarer materiale fra Eiker. Det gjelder ikke minst Kulturhistorisk Museum, som oppbevarer arkeologisk ved Historisk Museum, deriblant klenodier som Hoen-skatten og Fiskumøksa. På internett er det mulig å søke i museets database.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, oppbevarer blant annet gjenstander fra Nøstetangen glassverk (Kunstindustrimuseet) og malerier med motiver fra Eiker (Nasjonalgalleriet).

Norsk Folkemuseum har også materiale fra Eiker, deriblant store fotosamlinger. På internett er det mulig å søke i museets database.

Forsvarsmuseet og Norsk Hjemmefrontmuseum har dokumentasjon om Eikers krigshistorie.

Norsk Teknisk Museum er også eksempel på et museum som høyst sannsynlig gjenstander med tilknytning til Eiker.

Norsk Skogmuseum har gjenstander og dokumentasjon om laksefisket i Drammenselva.

De sandvigske samlinger (Maihaugen) oppbevarer blant annet verkstedet og en rekke gjenstander etter kurvmaker Kristian Stensmyren fra Nedre Eiker.

Gjenstander fra for eksempel Nøstetangen glassverk og Hassel jernverk finnes ved en rekke museer og kulturinstitusjoner, både i Norge og Danmark.

Et sentralt nettsted med presentasjon av museer og andre kulturinstitusjoner i Norge er Kulturnett.

Norsk Museumsforbund er en interesseorganisasjon for norske museer og en viktig aktør i den museumspolitiske debatten.

     
     
  B.3.2 Museer på regionalt nivå
     
   

Drammens Museum har tradisjonelt vært museum for Eikerbygdene og oppbevarer en lang rekke gjenstander og annen dokumentasjon fra Eiker. Dataregistrering av samlingene pågår og skal legges ut på internett. Dette vil gjøre det enklere å få en oversikt over materiale fra Eiker. Eiker Arkiv har gjennomgått arkivkataloger og fotosamling og registrert ting fra Eiker.

Eiker og Lågendalen Museum ble stiftet 1/1-2005 som en konsolidering av Laagdalsmuseet, Vassdragsmuseet Labro, Fossesholm Herregård og Nøstetangen Museum. Fossesholm Herregård, som eies av Eiker Historielag, har en stor samling av inventar og andre gjenstander fra ulike tidsepoker i tilknytning til hovedbygningen. Steinfjøset huser dessuten Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum, og et landbruksmuseum er under oppbygging. Nøstetangen Museum er i hovedsak et virtuelt museum, men oppbevarer også en del originalt glass fra Nøstetangen. Gjenstandene ved disse museene er katalogisert, men katalogen er foreløpig ikke tilgjengelig på internett.

     
     
  B.3.3 Lokale gjenstandssamlinger og registreringer
     
   

Øvre Eiker kommune har en betydelig samling av glass fra Nøstetangen, som oppbevares på Rådhuset. Enkelte gjenstander stilles ut fra tid til annen. Samlingen er ikke katalogisert.

Øvre Eiker Energi har bygget opp et kraftverksmuseum i Gamle Vestfossen Kraftstasjon, som viser inventaret i den gamle kraftstasjonen fra 1912, samt elektronisk utstyr og maskiner fra ulike perioder. Museet er åpent for omvisning etter avtale. Samlingen er ikke katalogisert.

Kommunen oppbevarer også en del gamle gjenstander fra brannvesen og annen kommunal virksomhet. Dette er det planer om å samle og vise fram ved Norsk Motorhistorisk Senter på Burud.

Kirkene oppbevarer mye verdifullt inventar. Dette er ikke katalogisert.

Bakke bygdeminnelag har en rikholdig samling av gjenstander fra Skotselv-området, blant annet produkter fra Hassel jernverk. En del av dette er utstilt ved Düvelgården. Samlingen er ikke katalogisert.

Vestfos Brugets Venner oppbevarer en del gjenstander, deriblant et samling av gamle faner fra musikkforeninger og arbeiderbevegelsen. I sommerhalvåret har det vært arrangert temautstillinger basert på innlånte gjenstander, og disse gjenstandene er avfotografert og registrert, men dette er foreløpig ikke tilgjengelig på internett.

Fiskum Kristelige Ungdomsforening har en samling av gamle bøker, deriblant en del som er gitt som gave fra kong Oscar II. Samlingen er ikke katalogisert.

Militærhistorisk Kjøretøyforening tar vare på gamle militære kjøretøyer.

”Gammel-Traktorens Venner” tar vare på traktorer og andre gamle landbruksmaskiner.

”Trikkens Venner” tar vare på det gamle skiftelokomotivet ved Vestfos Cellulosefabrik.

Norsk Motorhistorisk Senter på Burud har en samlingh av gjenstander fra 1950-og 60-tallet. Arbeidet med å katalogisere denne samlingen er i ferd med å starte opp.

Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum har i flere år vært lokalisert på Fossesholm Herregård og drevet i samarbeid med Hjemmefrontmuseets Venner. Dette er imidlertid ikke en ordning som Eiker og Låpgendalen Museum ønsker å videreføre, og det er nylig satt i gang en prosess rundt en videreutvikling av Hjemmefrontmuseet.

Dessuten må det antas at de fleste lag og foreninger oppbevarer en god del gjenstander av historisk verdi. Det samme gjelder en rekke bedrifter, og ikke minst privatpersoner.

En viktig registrering av gamle klær fra Eiker er blitt gjennomført av Kari Bergan Røren og Hilde Skarprud. Registreringen oppbevares av Eiker Arkiv, men er foreløpig ikke tilgjengelig på internett.

     
     
  B.3.4 Kommunens og Kulturminnerådets rolle
     
   

I og med at Eiker Kulturhistoriske Museum er et konsolidert museum, bidrar staten og fylke til å finansiere driften, men det er også gitt signaler om at kommunene vil få en større del av ansvaret for dette. Kommunen er representert i styrene for Fossesholm Herregård og Nøstetangen Museum. Museet er representert i Kulturminnerådet, som bør ha en sentral rollei utformingen av kommunens museumspolitikk.

Kulturminnerådet og Eiker Arkiv bør bidra til at kommunens egne gjenstandssamlinger registreres. På sikt bør det også være et mål å registrere historiske gjenstander som oppbevares av bedrifter, foreninger og privatpersoner. En slik registrering kan gjerne gjøres i samarbeid med Eiker og Lågendalen Museum. Det bør legges opp slik at registrerte gjenstander kommer inn i en nasjonal museumsbase, og at gjenstandene blir tilgjengelig for innlån til midlertidige utstillinger.

Det kan også være en aktuell oppgave å lage en oversikt over gjenstander fra Eiker som oppbevares ved ulike museer og knytte dette til den lokalhistoriske dokumentasjonen som finnes i Eiker Arkiv.

     
     
     
  B.4. FASTE FYSISKE KULTURMINNER
     
 
Lovregulering: Kulturminneloven ( Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner).
  Plan-og bygningsloven (Lov av 14.juni 1985. Plan-og bygningslov)
   
Stortingsmeldinger: Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr.21 2004-2005)
  Kulturminnemeldingen (St.meld. nr.16 2004-2005)
  Miljøvern i kommunene - MIK (St.meld. nr.58 1992)
   
NOU: Fortid former framtid (NOU 2002:1)
   
 

Kulturminneloven fastslår at faste fysiske kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet, samt stående bygninger eldre enn 1650. Dessuten er skipsfunn over 100 år og samiske kulturminner over 100 år automatisk fredet. Videre gir loven anledning til å vedtaksfrede yngre kulturminner som er av nasjonal betydning. Alle andre kulturminner reguleres kun gjennom plan-og bygningsloven.

     
     
  B.4.1 Kulturminner på nasjonalt nivå
     
   

Vernet av faste fysiske kulturminner er underlagt Miljøverndepartementet (i motsetning til andre typer kulturminner, som sorterer under Kulturdepartementet). På nasjonalt nivå har Riksantikvaren et overordnet ansvar for de faste fysiske kulturminnene. Riksantikvaren har det direkte ansvaret for faste fysiske kulturminner eldre enn 1536 og fatter dessuten vedtak om fredning med hjemmel i Kulturminneloven. En offisiell oversikt over fredede kulturminner finnes på nettstedet ”Askeladden”, med en åpen publikumsversjon på www.kulturminnesok.no. Dessuten er mange kulturmiljøer i byer og tettsteder registrert i NB-registeret.

Riksantikvaren følger opp kulturminnevernarbeidet i fylker og kommuner og driver et kompetanseutviklingsprogram for kommunesektoren, gjennom årlige konferanser samt ”Utviklingsnett”. Riksantikvaren kan også gi direkte tilskudd til restaurering og vedlikehold av fredede bygninger.

Riksantikvaren sto også bak Sekretariat for registrering av faste kulturminner i Norge (SEFRAK) som i perioden 1975-95 gjennomførte en landsomfattende registrering av bygninger eldre enn 1900. Disse dataene er dataregistrert i GAV ved Statens Kartverk, og det er mulig å søke om tilgang til dette via Riksantikvaren.

Det finnes også en viktig sektordelt ansvar på nasjonalt nivå. Statsbygg har et ansvar for alle statlige bygninger i sivil sektor og har et ansvar for å gå foran med et godt eksempel når det gjelder kulturminnevern. Statsbygg arbeider med en kartlegging av verneverdige bygninger i statens eie i forbindelse med prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.

I 1988 la Norsk Kulturråd fram en innstilling om ”Bevaring av tekniske og industrielle kulturminner i Norge.”

Forsvarsdepartementet har ansvar for vedlikehold av krigsminnesmerker og historiske forsvarsanlegg, og har lagt ut en presentasjon av norske krigsminnesmerker på internett. En Landsverneplan for Forsvaret ble lagt fram i 2000.

NSB har laget en nasjonal verneplan for jernbanebygninger (1993), og det pågår arbeid med en verneplan for andre jernbanerelaterte kulturminner.

Telenor la fram en verneplan for sine bygninger og installasjoner i 1997.

Kystdirektoratet la fram en Nasjonal verneplan for fyrstasjoner i 1997.

Statens Vegvesen har utarbeidet en Nasjonal verneplan for veger og bruer, som ble lagt fram i 2002.

Norsk Vassdrags-og Elektrisitetsvesen (NVE) har lagt fram en Nasjonal verneplan for kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Det er viktig å være klar over at disse planene bare omfatter kulturminner av nasjonal verdi, og at kommunene må gripe aktivt inn dersom en ønsker å verne kulturminner av lokal verdi innenfor disse sektorene.

Landbruksdepartementet og Statens Landbruksforvaltning spiller også en vesentlig rolle i det lokale kulturminnevernet gjennom de kravene som stilles til miljøtiltak for å få økonomisk støtte – Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (STILK) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL).

Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) er et nasjonalt kompetansesenter innen kulturminneforskning, som samarbeider nært med Riksantikvaren og blant annet driver arkeologiske utgravninger, restaureringsarbeid og registrering av kulturminner. Instituttet gir også ut skriftlige publikasjoner om kulturminnevern.

Norsk Institutt for Skog og Landskap (tidligere NIJOS) driver med kartlegging av landbrukseiendommer, herunder kulturminner. Gårdskart er tilgjengelig på internett, men det må søkes om tilgang.

Det er et mål å gjøre kartdata tilgjengelig gjennom AREALIS, der kulturminner er ett av tolv hovedtemaer skal registreres. AREALIS-kartverket kan studeres på NGUs nettsider.

Norsk Institutt for By-og Regionsforskning (NIBR) er opptatt av sammenhengen mellom kulturminnevern og stedsutvikling og står bak nettstedet ”Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene”.

Av landsomfattende frivillige organisasjoner som arbeider for vern av faste fysiske kulturminner, kan nevnes Fortidsminneforeningen, som utgir årbok samt tidsskriftet ”Fortidsvern”. Lokallaget i Buskerud utgir bladet ”Bevar meg vel”. Foreningen engasjerer seg direkte i vern av enkeltbygninger og er blant annet representert i styret for Stiftelsen Fiskum gamle kirke. Stiftelsen Norsk Kulturarv utgir tidsskriftet ”Kulturarven”. Stiftelsen deler ut prosjektmidler, blant annet gjennom aksjonene ”Ta et tak” og ”Ryddeaksjon”. Norsk Kulturarv står dessuten bak ”Senter for Norsk Bygdekultur” på Dovre, som har som mål å bevare og videreformidle gamle håndverkstradisjoner.

En rekke andre organisasjoner finnes også. Norges Kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon, både for dem som driver med vern av faste fysiske kulturminner og kulturminner innenfor ABM-sektoren.

Norsk Kulturminnefond gir tilskudd til vern av spesielt verneverdige ikke-fredede kulturminner.

     
     
  B.4.2 Kulturminner på regionalt nivå
     
   

Buskerud fylkeskommunes kulturvernavdeling står sentralt i det regionale kulturminnevernet. Fylket har ansvar for automatisk fredede bygninger eldre enn 1650, samt vedtaksfredede kulturminner. Dessuten gir kulturvernavdelingen uttalelser i arealplansaker og om verneverdien av kulturminner, dersom kommunen eller grunneier ønsker det. SEFRAK-registreringen for Buskerud oppbevares av fylket.

Buskerud Bygningsvernsenter ble etablert i 2009 ved Laagdalsmuseet på Kongsberg. Dette fungerer som et kompetansesenter for istandsetting av gamle hus og gir opplæring i gamle håndverkstradisjoner. I 2010 opprettet fylket også en støtteordning der huseiere kan søke om tilskudd til istandsetting av verneverdige ikke-fredede bygninger.

Mange museer har også ansvar for faste fysiske kulturminner. Eiker Historielag eier Fossesholm Herregård og Sorenskrivergården i Hokksund eies av en egen stiftelse, men driften av disse anleggene er underlagt Eiker og Lågendalen Museum.

En del bygninger fra Eiker er bevart ved Drammens Museums friluftsmuseum på Bragernesåsen. Norsk Bergverksmuseum, i samarbeid med Sølvverkets Venner, har et ansvar for kulturminner etter bergverksdrift på Eiker.

     
     
  B.4.3 Kulturminnevern i kommunene
     
   

Til tross for alle organisasjoner og tiltak som er nevnt ovenfor, omfatter dette neppe mer enn 1-2% av alle faste og fysiske kulturminner. Det øvrige er kommunenes ansvar, og et eventuelt vern må skje med hjemmel i plan-og bygningsloven, som gir anledning til å regulere spesialområder til bevaring. Dette kan gjøres både med enkeltstående kulturminner og større områder. På Øvre Eiker er Gamle-Hokksund/Dynge og Fosshaugen i Vestfossen regulert til bevaring.

Bygningssaker der SEFRAK-registrerte bygninger er berørt blir sendt Fylkets kulturvernavdeling og Øvre Eiker kulturminneråd til uttalelse. Hva med kulturminner i utmark og teknisk-industrielle kulturminner?

Både Riksantikvaren og Buskerud fylke anbefaler at kommunene utarbeider en egen kommunedelplan for kulturminnevern. Kulturkontoret har satt i gang en prosess for å få med dette i kommuneplanstrategien for perioden 2011-2014.

Flere frivillige organisasjoner arbeider for vern av faste fysiske kulturminner. Her kan nevnes Düvelgårdens Venner, Celleforeningen 1412-2, som vedlikeholder celleleiren ved Jungerkollen, Vestfossen Gruveselskap, som arbeider for å kartlegge gruver i Vestfossen. I tillegg driver mange grendeutvalg, velforeninger og enkeltpersoner med prosjekter som har som mål å kartlegge og bevare faste fysiske kulturminner. En oversikt over slike lokale kulturminnevernprosjekter finnes på Øvre Eiker kulturminneråds nettsider.

     
     
  B.4.4 Kulturminnerådets rolle
     
   

En av Kulturminnerådets viktigste oppgaver er å fungere som bindeledd mellom offentlige institusjoner og det kulturminnevernet som skjer i frivillig regi, men også som et bindeledd mellom vern av faste fysiske kulturminner og kulturminnevern i ABM-sektoren. Rådet ønsker å følge opp prosjekter i nærmiljøene både økonomisk og med råd og veiledning. For å kunne ivareta dette er det nødvendig med et tett samarbeid både med kommunens PRN-avdeling og med kulturetaten. Samtidig er det viktig at kulturminnerådet deltar i den nettverksbyggingen som skjer både innenfor kulturminneforvaltningen.

En av Rådets viktigste oppgaver de nærmeste årene blir å følge opp arbeidet med en kommunedelplan for kulturminnevernet. Parallelt med dette bør Rådet oppmuntre til registrering, skilting og skjøtsel av kulturminner i frivillig regi. Det bør tas initiativ til å opprette ei ressursgruppe som har kompetanse når det gjelder kartfesting, skjøtsel, framskaffing av historisk dokumentasjon, søknader om økonomisk støtte m.m. Denne ressursgruppa bør bli en samarbeidspartner for prosjekter i nærmiljøene. Grendeutvalg, Velforeninger, Skoler, Bondekvinnelag, Bygdeungdomslag og andre organisasjoner kan være eksempler på aktuelle samarbeidspartnere.

Videre må Rådet arbeide for at både kommunedelplanen og nærmiljøprosjektene brukes aktivt, både i forbindelse med kommunens saksbehandling og til formidling, både gjennom ”Den kulturelle skolesekken” og på andre måter.