Til tross for at mandag 22.mai var en av de få ettermiddagene med sol i siste halvdel av mai, møtte over 50 mennesker fram til "kulturminneseminar på Heimtun på Fiskum. De fikk høre Knut Sprauten og Jørn Jensen snakke om lokalhistorie og kulturminnevern fra hver sin synsvinkel.

Sprauten innledet med å si litt om hvordan "lokal identitet" kan knytte seg til ulike geografiske enheter, som gården, nabolaget, tettstedet, byen eller bygda. Et interessant tema for oss på Eiker, der mange kanskje er vel så mye "fra Bingen" eller "fra Hakavika" som fra Eiker, like mye "vestfossinger" eller "mjøndølinger" som "eikværinger".

Så tok Sprauten for seg lokalhistoriens plass i norsk historietradisjon, der den har en bredere plass enn i de fleste andre land. Mange av Norges mest kjente historikere har skrevet by-og bygdehistorie, og det blir sett på som en naturlig del av karrieren. Det er ikke vanlig i andre land. Vi skal ikke lenger enn til Sverige før lokalhistorie har lav status blant faghistorikere. Sprauten mente at dette var en viktig årsak til at det ikke er kommet noe skikkelig oversiktsverk over Sveriges historie siden 60-tallet, mens det hos oss kommer stadig nye Norgeshistorier. Arbeidet med by-og bygdehistorie gir nemlig god trening i å se sammenhenger mellom ulike samfunnsfelt og trekke opp de store linjene i utviklingen, nettopp slik en må gjøre når en skriver et oversiktsverk om "Norges historie" i en gitt periode.

Vi fikk også høre om utviklingen av den norske "bygdeboka", fra den oppsto omkring forrige århundreskifte og fram til i dag. Forandringene har selvsagt vært store, men hele tiden har en hatt spenningen mellom "det følelsesmessige" og "det intellektuelle" - mellom "hjerte" og "hjerne". En del historikere har ment at lokalhistorien først og fremst bør være "byggeklosser for rikshistorikerne", faktaorientert og vitenskapelig. Selv deler ikke Sprauten dette synspunktet - lokalhistorien skal først og fremst skrives på lokalsamfunnets premisser. Likevel er det viktig at ikke "hjertet" tar overhånd. Kravet om at bygdeboka skal "gjøre folk glade i bygda si" må ikke gå på bekostning av kildekritikk og andre faghistoriske prinsipper. Da kan resultatet fort bli en unyansert "rosemaling" av fortida, der mindre hyggelige emner fortrenges.

Han advarte også mot å bli for ensidig opptatt av bare sin egen bygd. Den som interesserer seg for lokalhistorie, bør også løfte blikket og se hva som har skjedd andre steder. Bare på den måten kan en få øye på hva som er spesielt og egenartet for sin egen bygd, mente NLI-direktøren.

Til slutt benyttet Sprauten anledningen til å si litt for Norsk Lokalhistorisk Institutt og reklamere for nettstedet lokalhistorie.no.

Jørn Jensen viste eksempler fra sin rikholdige samling av fotografier av verneverdige bygninger som han har tatt gjennom flere år som kulturvernkonsulent i Buskerud fylke. Alle eksemplene var hentet fra Øvre Eiker.

Jensen brukte disse bildene til å forklare ulike kriterier for hva som er verneverdig. Høy alder kan være et viktig kriterium, og de aller eldste bygningene på Eiker - Haug kirke og Fiskum kirke - er fredet. Det samme gjelder Fossesholm, men også mindre våningshus fra 1700-tallet er det som regel vel verdt å ta vare på. Men det kan også være viktig å bevare på bygninger fra nyere tid. Funkiser fra mellomkrigstida kan være like verneverdige som hus i sveitserstil eller empire.

Spesielt er det viktig å bevare bygninger hvis det er få eksemplarer igjen av nettopp denne hustypen, og spesielt hvis dette er en type som har vært utbredt tidligere. En del gamle låver fra 1700-og tidlig 1800-tall er eksempler på dette. Samtidig bør også bygninger som er spesielle og utypiske bevares. Som eksempel nevnte Jensen den tysk-inspirerte hovedbygningen på Hoensbruket fra konsul Arnemanns tid. Nok et kriterium er autentisitet - det vil si at bygninger der det er gjort få endringer siden de ble bygd. Men på den annen side kan ombygginger opp gjennom årene fortelle mye interessant om smak, stilutvikling og økonomi.

Dessuten er det viktig å se enkeltbygninger som en del av det miljøet og den historien de er en del av. Enkelte bygninger som kanskje ikke er spesielt verneverdige i seg selv, kan være viktige som en del av et gårdstun, et gatebilde eller et kulturlandskap. Andre kan være verneverdige i kraft av at de har spilt en sentral rolle i lokalsamfunnet - for eksempel en fabrikk som har vært en viktig arbeidsplass, en en forretning, en skole eller et forsamlingslokale.

Sist men ikke minst, bør enkelte bygninger bevares fordi de har en høy estetisk verdi - de er flotte å se på og eksempler på god arkitektur og byggeskikk. Som eksempel på dette trakk Jensen fram gamle jernbanestasjoner - på Øvre Eiker er både Hokksund stasjon og Darbu stasjon vedtaksfredet.

Jørn Jensen avsluttet med å si litt om hvem som har ansvaret for kulturminnevernet. Riksantikvaren har ansvar for alle fredede kulturminner, både de vedtaksfredede og de som er eldre enn 1536 og dermed automatisk fredet. Etter den siste endringen i Kulturminneloven omfattes også stående bygninger eldre enn 1650 av automatisk fredning. Dem er det imidlertid ikke mange igjen av.

Fylkets kulturvernseksjon samarbeider med Riksantikvaren om registrering og bevaring av fredede kulturminner. Dessuten skal fylket uttale seg om riving eller vesentlig ombygging av hus som er eldre enn 1850. Fylket kan også uttale seg om andre kulturminner dersom kommunen eller eieren ønsker det.

Fylket har imidlertid bare uttalerett i slike saker. Avgjørelsen ligger hos kommunen, som eventuelt må bruke plan-og bygningsloven for nekte riving, eller eventuelt regulere områder eller enkeltbygninger til bevaring. Det gir kommunene et stort ansvar.

Etter at gjestene fra NLI og Fylket hadde holdt sine foredrag, ga Unn Sissel Ek en presentasjon av kulturminnerådet.

Den siste delen av seminaret var viet lokale kulturminneprosjekter, og en rekke spennende prosjekter fra hele kommunen ble presentert, fra Bingen i nord til Hakavika i sør.

Alle som var på seminaret ble ønsket velkommen som en del av kulturminnerådets nettverk, og de fleste av deltakerne skrev navn, telefon og e-post på ei registreringsliste. De vil få informasjon om hva som skjer på kulturminnefronten, blant annet invitasjon til nye seminarer, og de vil bli spurt til råds når det dukker opp saker som berører nærmiljøet deres. De som ikke hadde anledning til å komme på seminaret, er selvsagt også hjertelig velkommen til å stå på ei slik liste. De kan ta kontakt med Eiker Arkiv på e-post bent.ek@ovre-eiker.kommune.no eller tlf.984 22 480.