Øvre Eiker Kulturminneråd
Presentasjon av Rådet
Håndbok
Referat fra møtene
Rapporter
Nyheter
Prosjekter
Seminarer og kurs
Retningslinjer
Kulturminnevernplanen
 
"Månedens kulturminne" (juli 2006):
Ullern-mælen - fiskeinnretning med røtter tilbake til middelalderen
 

Mælen i Hellefossen er den desidert eldste av de fast-stående fiskeredskapene som har vært benyttet i selve fossen. Når den første opprinnelig ble bygget på østsiden av elva er ikke kjent, men den omta­les skriftlig første gang så tidlig som på 1200-tallet. Allerede i et skinnbrev sendt i 1224 av kong Håkon Håkonsøn (1217-1263) til bøndene på Eker, gis de første antydningene om en mæl i Hellefossen. Kongen skriver her om ”…de som har gjort fiskeindretninger heri …” , noe som må tolkes til å være de første omtaler av Mælen. Under Magnus Lagabøters tid (1263-1280) omtales også Mælens fiske i Hellefossen, som allerede på den tiden var en så vidt lukrativ fangstmetode at kirken hadde sikret seg eiendomsretten. I 1665 anlegger Mælens Laksefiskerier sak mot de øvrige utbyggerne av fossen.

 
 
Mælen i Drammenselva var en fiskeinnretning som var unik i sin utforming og som neppe fant sin make andre steder i Norge, eller Norden for den saks skyld. En innretning som kunne minne om Mælen hadde riktignok vært i bruk i Numedalslågen (Grini-gipen), men denne skiller seg konstruksjonsmessig fra Mælen i Drammenselva på flere områder. Også andre steder i landet var det innretninger som fanget etter samme prinsipp og også tildels hadde samme navn (bl.a. mæl eller mjæl i Brumundelva), men konstruksjonene var svært forskjellige fra den Mælen vi kjenner fra Drammenselva og ikke på langt nær i de dimensjoner som denne Mælen etterhvert fikk.
 
I forbindelse med en Høyesterettsak fra 1888, hvor det er tvil om "Lov af 23. Mai 1863 om Fredning af Lax og Søørret" kan anvendes på mælene i Hellefossen, uttaler fiskeriinspektør Landmark følgende:
"Mælerne ere faststaaende Indretninger, der ere fastboltede til Fjeldet, og de have bestaaet, ialfald hvad den ydre Mæl angaar, ikke alene i Aarrækker, med endog i Aarhundreder og udgjøre et eget Matrikulnummer med en Skyld af 2 Daler 4 Ort og 10 Skill. De ere saaledes Indretninger af en ganske særegen Slags, hvad ogsaa Fiskeriinspektøren medgiver, idet han synes at gaa ud fra, at de forøvrigt ikke har noget Sidestykke her i landet".
Mælen bygger på et fenomen som er vel kjent, nemlig at laksen søker mot konsentrerte strømmer som ikke er for kraftige, men slik at laksen har en rimelig mulighet til å kunne forsere strømmen.
 
I referatet fra overnevnte rettssak gis det følgende beskrivelse av Mælens beliggenhet:
"Det Fiske, hvorom der her er Spørgsmaal, foregaar ved Hellefos i Drammenselven. Denne Fos, der ligger noget ovenfor Hougsund, er delt i tre Løp ved to Bergkoller, af hvilke den østligste bærer Navnet Mælkollen. Av disse tre Løp er det midterste betegnet som Storløpet. I det østlige Løp findes de fiskeindretninger eller saakaldte Mæler, hvorom der under nærværende Sag er Tale. Den ene Mæl ligger i en mellem Mælkollen og en anden Bergkolle førende Gren af det østre Løb, den saakaldte ydre Mæl­rende, den anden i den indre Mælrende, der fører mellem sisdtnævnte Bergkolle og den faste Elvebred".

Det var altså to naturlige løp i fossen på østsi­den av fossen, og det ble derfor anlagt to mæler. Den ytterste mælen ble revet ved slutten av forrige århundre. Den indre mælen var i drift helt frem til 1960-årene.

Mælene var bygget på et meget utsatt sted i fossen. Drammenssvassdraget har et stort nedbørsfelt, hele 17.300 kvadratkilometer, og dette resulterte ofte i store vår­flommer som selvsagt tærte voldsomt på mælene. Med tiden ble også elva mer og mer benyttet til tømmerfløting, noe som resulterte i en ytterligere fare for ødeleggelse. Etter hvert ble derfor mælene bygget på med ulike beskyt­telsestiltak, som høyt laftede kar og skansevegger. Mælene ble således med tiden til formidable byggverk, mye større enn det egentlig var behov for for kun å fange fisk.

 
De konsentrerte strømmene som skulle trekke laksen til seg ble etter hvert regulert med en nåledam øverst mot fossen. Ved å justere åpningen på denne dammen kunne man få til en akkurat passende vannstrøm for å virke lokkende på laksen.
 

Om Mælens virkemåte skriver Nils Johnsen:

"Mæhlen er en ganske simpel indretning. Paa elvens østre side er en strømrende, som hovedmængden av laksen søker, og her er indretningen anbragt. Mange aarhundreders erfaring har gjort, at den netop paa centimeteren er anbragt paa det rette sted. Mæhlen er gjort av nogenlunde smekre enerstaur; de danner et sprinkelværk, som vandet gaar tvers igjennom. Indretningen staar like ovenfor den nederste lave fos. Her kommer laksen med voldsom fart for at entre selve storfossen; i mæhlens sprinkelbund er en firkantet aapning, som laksen passerer; aapningen er ca 3 dcm. I fuld fart glider laksen op paa det skraa bret og tumler med vandet tilbake i sprinkelkassen. Under sine senere bevægelser kommer den ud i renden og glider saa lidt efter lidt videre ned i beholderen; herfra hentes den i land av eieren.

Saa simpel indretningen er maa man beundre den nøiagtighet, hvormed den er anbragt paa rette sted. Laksen har jo anledning til at gaa forbi; men den passerer dog den lille aapning, som netop er saa stor, at den kommer igjennem. Det er frugten av lang erfaring og indgaaende kjendskap til laksens veier. "

 
Mælene var som tidligere omtalt en svært gammel metode for å fange laks. Og effektiv må den også ha vært. Når Peder Hansen Basse i 1545 bytter til seg Mælens laksefiske for Sognebergs jernverk, tyder dette på at verdien av fangstene ikke dreide seg om småpenger.
 

Mælen var i utgangspunktet en svært enkel konstruksjon. Men til tross for sin enkelhet fisket Mælen meget godt og utbyttet fra fisket var nesten ren netto da driftsomkostningene var minimale. Fangstoppgaver for Mælens laksefiske er ikke tilgjengelig, men en antydning om mengden får vi fra Hans Strøm i 1784 (i Sæmund Wulfsbergs samnorske språk):

"På motsatte siden av Hellefoss finnes et laksefiskeri som kalles Mælen. Dette er anbragt ved en innhuling eller renne i berget, hvor vatnet ikke renner så stridt, og består av ei ruse gjort av tre­spildrer, brei nedentil hvor det også er en firkanta åpning hvor laksen kan gå inn, men smal i øverenden hvor fisken blir liggende som i ei ruse eller åle-teine.

Dette fisket gir nå ved å bortforpaktes, omtrent 100 rdl., hvorimot Hellefossfisket innrenter årlig fra 500-800 rdl. Før ga de begge et mye større utbytte, da det ikke ble fisket så mye nedenfor fossene som det gjør nå. På dager da mye sagtømmer og bjelker fløtes igjennom, blir det også mindre laksefangster enn ellers. "

En riksdaler ble ved myntreformen i 1875 satt til 4 kroner, og dette tilsvarer ca. 250 kroner etter dagens kroneverdi. De summene som Hans Strøm oppgir i 1784, utgjør derfor en svært så pen inntekt etter datidens normer.
 

FAKTA OM ULLERN-MÆLEN:

Ullern-mælen (gnr. 96 - bnr. 8)

 
 
       

Restene etter Ullern-mælen finnes fortsatt på østsiden av elva. Dessverre ligger disse i dag slik til at de knapt er synlige for andre enn de spesielt interesserte som vet hvor de befinner seg. Restene ligger på utsiden av kraftstasjonen på østsiden av elva og på baksiden av vanninntakskanalen til denne kraftstasjonen. Ullern-mælen er derfor dessverre i dag ikke tilgjengelig for allmennheten.

 

 

 

 

 

 

   

01.07.2006
Tekst/foto: Einar Mathiesen