Da Haug kirke ble totalskadet i en brann i 1818, ble en av kirkens største kunstskatter reddet, nemlig altertavla. Imidlertid fikk den betydelige brannskader, og den nye kirken fikk ei ny altertavle. Men restene av den gamle ble heldigvis tatt vare på.
Hvor lenge denne altertavla hadde stått i Haug kirke, er det ikke mulig å si sikkert. Kunsthistorikerne mener at den antagelig er laget på 1400-tallet, men det er slett ikke sikkert at den opprinnelig sto i Haug. Figuren i det høyre sidefeltet forestiller nemlig St.Margrete, som var den helgenen som den gamle middelalderkirken på Berg var viet til. Kanskje ble den flyttet til Haug mot slutten av 1500-tallet, da kirken på Berg ikke lenger var i bruk.
Kirken på Berg er kjent fra kilder fra slutten av 1300-tallet, da den omtales som en selvstendig sognekirke. Men ble kort etter lagt inn under Haug og redusert til et kapell, der det bare ble holdt gudstjeneste 2-3 ganger i året. På gården Berg residerte en rik og mektig adelsslekt, og kanskje er det eierne av gården som både har finansiert byggingen av kirken og skaffet den flotte altertavla. Men etter hvert kom Berg stadig mer i skyggen av herregårdene Sem og Fossesholm, og mot slutten av 1500-tallet omtales Berg kirke som "plat ødelagt, nedbrot i grunden". På folkemunne har det gått historier om at den ble herjet av svenske soldater under Den nordiske Sjuårskrigen. Men altertavla overlevde altså og ble i bortimot 250 år stående i Haug kirke.
Selve hovedmotivet, et stort relieff i alabast, er det dessverre ikke så mye igjen av. På fløyene er det avbildet to kvinnelige helgener. Til høyre står St.Margarete av Antiokia, en populær helgen som ifølge led martyrdøden i Lilleasia bare 15 år gammel i de første århundrene etter Kristi fødsel. Berg kirke var viet til henne, og derfor er det svært sannsynlig at altertavla opprinnelig har hengt i denne kirken. Figuren til venstre er St.Barbara, som blant annet var skytshelgen for bergverksarbeiderne. At hun er avbildet på altertavla i Berg kirke, er ett av mange indisier på at det kan ha vært gruvedrift på Eiker alt i seinmiddelalderen.
|
 |