Som veileder fikk elevene språkforskeren Eric Papazian, kjent fra NRK, og han sørget også for at noen av opptakene ble sendt på radio i et program om dialektene på Østlandet. Da prosjektet var gjennomført, var alle enige om at materialet var så interessant at det burde bli brukt. Derfor ble det gitt ut en kassett med tretten utvalgte historier, samt et lite hefte der historiene var skrevet ned. Begge har lenge vært tilgjengelig på bibliotekene i kommunen, og nå er altså dette viktige materialet blitt digitalisert og lagt ut på internett.

"Dialekta på Øvre Eiker" er tittelen på heftet og kassetten. Kanskje er det riktigere å snakke om "talemål" enn om "dialekt". Uten å bli for detaljert eller vitenskapelige, kan en vel si at måten folk snakker på bestemmes av to ting: dialekt og sosiolekt. Dialekten er knyttet til geografisk bosted, mens sosiolekten er knyttet til hvilket sosialt sjikt en person tilhører. Begge deler er med på å forme talemålet til den enkelte, og begge deler påvirker hverandre gjensidig. Samtidig blir dialekten i ett område påvirket av kontakten med andre dialekter. Eiker har i mange hundre år vært et område som har fått mange kulturelle impulser utenfra. De innfødte eikværingene har stadig hatt kontakt med innflyttere fra andre bygder, med embetsmenn og med byborgere som drev trelasthandel og annen virksomhet i bygda. Dermed har nok ganske sikkert talemålet på Eiker gjennomgått mange forandringer opp gjennom årene - i likhet med mange andre verdifulle kulturminner. Det er nok ikke "det opprinnelige Eikermålet" vi får høre på opptakene. Men vi får høre det daglige talemålet til en del eikværinger som var født omkring forrige århundreskifte og som hadde levd hele livet på Eiker. Derfor er disse opptakene i høyeste grad et verdifullt kulturminne.

"Vårt håp er at dette kan komme til nytte på skolene rundt om i bygda som en liten avveksling til den vanlige norskundervisningen, og at det kanskje også kan gjøre andre interessert i å drive dette viktige arbeidet videre", skriver elevene i forordet. Dessverre har nok ikke dette håpet blitt innfridd i særlig stor grad. Riktignok har dialekt og talemål vært tema på møter, både i regi av Eiker Historielag og andre, og det er blitt tatt opp i enkelte artikler i Eikerminne. Desuten sitter Eiker Arkiv på hundrevis av intervjuer, som i tillegg til et interessant innhold også kan brukes som dialektprøver. Dessuten har Svein Jørgen Temte arbeidet systematisk med talemålet på Eiker i lengre tid, men lite av dette er blitt offentliggjort. Dette er ting som Eiker Arkiv vil forsøke å bidra til å få fram i lyset. Som et første skritt har vi altså valgt å digitalisere det arbeidet som elevene på Heimtun gjorde for snart 30 år siden.

De seks elevene som gjennomførte prosjektet var Reidun Røsholt (fra Ådal), Tore Svarverud (fra Nesodden), Torhild Instebø (fra Bergen), Inger-Johanne Nygænen (fra Våle), Ingeborg Jomås (fra Froland) og Ingrid Hals (fra Fiskum). Dessuten bidro Reidar Firing med tegninger, mens fotografiene er tatt av Richard Kristensen og Tore Svarverud. Musikken er sunget inn av visegruppa på Heimtun skoleåret 1978/79.