En spesiell form for vannrenne var «masterennene». De ble brukt til å transportere tømmeret forbi fossen, slik at trevirket ikke skulle bli skadet. Trolig har det vært ei masterenne ved Vestfossen langt tilbake i tiden, og den er kjent fra skriftlige kilder fra 1700-tallet. Sageierne lagret tømmeret nedenfor fossen, og det som kom fra skogene rundt Eikern, måtte altså fløtes i masterenna for å komme helskinnet forbi fossen. Fra tømmertomtene ble så stokkene trukket opp til sagene på en «kjerrat».

Navnet kommer antagelig av at de største stokkene ble kalt «mastetømmer». De var lange og kraftige nok til at de kunne brukes som skipsmaster, og masterenna måtte være stor nok og rett nok til at også dette mastetømmeret kunne fløtes ned uten problemer.

Masterenna ble lenge brukt og eid av sagbrukseierne i fellesskap. En egen «rennfogd» hadde oppsyn med masterenna og de andre vannrennene. Han var en viktig funksjonær, og bare sagfogden sto over ham i rang.

Også etter at den nye industrien kom, var masterenna i mange år en viktig innretning. Vestfos Cellulosefabrik, anlagt i 1886, kjøpte etter hvert opp deøvrige bedriftene ved fossen og ble dermed eier av hele masterenna.

Etter hvert som jernbane og bil overtok stadig mer
av tømmertransporten, ble masterenna mindre viktig, og da Vestfos bygde nytt verksted og kantine på midten av 1950-tallet, ble den nederste delen av renna fjernet, slik at den ikke lenger kunne brukes.

Den øvre delen av renna ble derimot stående i 50
år til. Den ble fjernet først i 2003, i forbindelse med at Øvre Eiker Energi bygde ny rørgate til kraftstasjonen. Det ble imidlertid bestemt at en liten del av renna skulle bevares som et kulturminne og settes opp utenfor Vestfos Bruget.