Øvre Eiker Kulturminneråd
Presentasjon av Rådet
Håndbok
Referat fra møtene
Rapporter
Nyheter
Prosjekter
Seminarer og kurs
Retningslinjer
Kulturminnevernplanen
 
"Månedens kulturminne" (november 2012):
Kart over Fossesholm fra 1789
 
I august 1789 ble det eldste kjente kartet laget over herregården Fossesholm, med underliggende bruk og gårder. Eier på denne tiden var trelasthandleren Otto Omsted, som fire år tidligere hadde arvet godset etter sin onkel Jørgen von Cappelen. Det må altså ha vært Omsted som ga dette oppdraget til den kjente landmåleren Jens Irgen Müller. Han har dessverre ikke valgt å ta med alle detaljer. Tettbebyggelsen i Vestfossen er for eksempel utelatt - her er det bare sager, møller og andre tekniske innretninger som har fått plass. Lokalkljente vil også savne plasser som Furua og Grinda. Kanskje var de ikke de ikke bebodd på dette tidspunktet, eller kanskje var det andre grunner til å ikke ta dem med. Men ellers inneholder kartet en mengde interessante opplysninger. Originalen henger på Fossesholm.
 
Tunet på selve herregården er naturligvis avbildet, med det karakteristiske klokketårent midt på tunet. Dessuten ser vi til høyre parkanlegget, som dekket et enda større areal enn tunet. Også her er det tegnet inn en tårnpaviljong. Legg også merke til sjøbuene nede ved elva og landeveien, som ender på Fossesholm - det er ikke tegnet inn noen vei som fortsetter til plassene som lå lenger utover langs Vestfossenva og Fiskumvannet. Elva var nok den vanlige ferdselsåren, både vinter og sommer. Nede på jordet, nesten på grensa mot nabogården Besseberg, er det tegnet inn en "Høe-lade".
 
Rett sør for hovedgården, nede ved Vestfosselva, lå plassen Island (bokstav B) - som i nyere tid har gitt navn til et helt boligområde. Det har også "Heste-Haugen", som vi ser rett ovenfor Island. Her har nok godsets mange hester gått på beite. Til høyre for Hestehagan ligger "Ødegaarden med Ødegaardspladsen" (bokstav C). Ifølge forfatteren Maurits Hansen var dette hus som var bygd for å huse tjenestejenta Halte-Birthe, som var blitt tullete etter en tragisk kjærlighetshistorie der Gabriel von Cappelen på Fossesholm hadde spilt en lite ærerik rolle. Birthe foretrakk imidlertid å gå rundt på hovedgården og mate hønene der, så gården hennes ble stående øde.
 
Helt ute ved Fiskumbvannet lå plassene Stevning, Haugen og Thoressund - også kjent som Sundet. Fossesholm hadde på denne tida også store skogeiendommer utover langs Eikeren på begge sider av vannet, men dette området er ikke tatt med på kartet.
Mye av bebyggelsen i sentrum lå på Fossesholms grunn, men den er ikke tatt med på kartet. Det er derimot tre husmannsplasser som lå rett i utkanten av tettstedet. Bokstaven S markerer plassen Stranda, som har gitt navn til Strandajordet, der Vestfossen Idrettsforening har sine anlegg i dag. Q markerer plassen Springover, og på motsatt side av allfarveien ser vi enda en plass, som dessverre ikke er navngitt - muligens er det plassen Skjelsbekk, som lå ved bekken som var dele mellom Fossesholm og nabogården Torberg..
 
Kartet viser sagbrukene på begge sider av fossen, med steinkar, vannrenner og kjerrat. Sagene på Fossesholm-siden er markert med tall fra 1 til 5, mens på Semsiden er sagene markert med D, male-og siktemøllene med B og Hassel jernverks stangjernshammer med kullhus og andre bygninger er merket med C..
 
Fossesholm strakte seg helt ut til Eikeren og omfattet gårdene Østre Sand (bokstav G) og Vestre Sand (bokstav H). På den sistnevnte eiendommen, nede ved Sandsbukta, er det også tegnetg inn en tjæreovn.
 
 
01.10.2012
Tekst: Bent Ek