Øvre Eiker Kulturminneråd
Presentasjon av Rådet
Håndbok
Referat fra møtene
Rapporter
Nyheter
Prosjekter
Seminarer og kurs
Retningslinjer
Kulturminnevernplanen
 
"Månedens kulturminne" (september 2013):
Skjelbreddalsgruvene
 
"Udi Eger oc Tellemarck hafver oc været Sølff Gruber der aff 1 Cintner Ertz hafver holdet 17 Lod Sølff. Disligeste er der befuden Kaaber oc Bly Ertz 1630 hvilcken med Sølff-Ertz formeget Cinteneret hafver holt en Deel 6 oc en Deel 3 1/2 Lod. Kaaber Gruber hafver mand 1631 haft adskillige gamle oc ny i Sandsvær paa Tillemarcks Grentze kaldet den Forlorne Søn: Item paa Eger ved Hertvig Hvitfelds gamle Sætter oc ved Aggers Kircke en gammel Kaaber Grube."

 

Sitatet ovenfor er hentet fra Arent Berntsens store bokverk "Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed" som kom ut på 1650-tallet, mens hans var rådstueskriver i Bergen. Det er ikke så mye hans kriver om Eiker, men han forteller altså at det omkring 1630 fantes ei kobbergruve på Eiker. Dermed er dette ett av de aller eldste vitnesbyrdene om gruvedrift på Eiker.

 

"Hertvig Hvitfelds gamle Sætter" må ha vært gårdens Skjelbreds seter i Skjelbreddalen på Fiskum, et par hundre meter sør for Dørja og omtrent en kilometer fra kommunegrensa mot Flesberg. Skjelbred ble nemlig den mektige Hartvig Huitfeldts setegård fra 1608, da han giftet seg med Bente Jonsdatter Skak. I 1620 ble Huitfeldt utnevnt både til lensherre over Eiker og kongens berghauptmand i Norge. Dermed var det han som var øverste leder for bergverksvirksomheten her i landet da de første sølvfunnene på Kongsberg ble gjort tre år seinere. Derfor er det egentlig ikke overraskende at han også satte i gang leting etter malm på sin egen eiendom på Fiskum.
 
De store berghallene som ligger utenfor gruven i Skjelbreddalen viser at det har blitt tatt ut betydelige mengder med stein. Vi vet imidlertid ikke hvor mye av dette som ble gjort alt på Hartvig Huitfeldts tid. Gruven skal nemlig ha vært i drift fra 1727 og fram til 1750-tallet i regi av "Det Egerske sølv-og kobberholdige Blyeværk". På slutten av 1700-tallet hadde også Kongsberg Sølvverk skjerp i Skjelbreddalen, som ble drevet sammen med Skarragruvene på motsatt side av Dørja. Disse skjerpene lå imidlertid et stykke unna den gamle gruven ved setervollen.
 
Tonnevis med stein i området rundt gruven viser at det har blitt drevet bergverksdrift i temmelig stor skala i Skjelbreddalen. Vi vet imidlertid lite om hvor mye kobber og andre verdifulle malmer som ble tatt ut.

 

Den vesle laftede hytta i Skjelbreddalen ligger antakelig omtrent på samme sted som den seterbua som rundt 1630 tilhørte lensherre og berghauptmand Hartvig Huitfeldt.
 
01.09.2013
Tekst: Bent Ek