Øvre Eiker Kulturminneråd
| Presentasjon av Rådet |
| Håndbok |
| Referat fra møtene |
| Rapporter |
| Nyheter |
| Prosjekter |
| Seminarer og kurs |
| Retningslinjer |
| Kulturminnevernplanen |
Plan for kulturminneforvaltningen i Øvre Eiker
vedtatt av kommunestyret 25/5-2005
| Innledning |
| Mål |
| Hensikten med denne planen er å systematisere arbeidet med vern av kulturminner og formidling av lokalhistorisk kunnskap i Øvre Eiker og se disse to feltene i sammenheng med hverandre. Det er også et mål å samordne det arbeidet som drives innenfor ulike kommunale etater og den innsatsen som gjøres i frivillig regi. Det overordnede målet er å gjøre kulturminnevern og lokalhistorie til en sentral og naturlig del av kommunens stedsutvikling og nærmiljøarbeid. |
| Forankring |
| Denne kulturminnevernplanen bygger på den "Kulturstrategi" som kommunen vedtok i april 2003, som igjen er forankret i Kommuneplanen 2002-2004. Det er en utdyping og konkretsiering av de ønskene som kommer fram under punktene "Kulturminneforvaltningen" og "Kulturutviklingen på tettstedene", men det er også tatt hensyn til kultur strategien som helhet, og spesielt til det som sies om nettverksbygging, utvikling av hovedbiblioteket, barn og unges oppvekstmiljø og "den kulturelle skolesekken". |
| Planen er også forankret i de rammene som er lagt av sentrale myndigheter, gjennom Stortingsmelding nr.22-1999/2000 (Arkiv-Bibilotek-Museer) og Stortingsmelding nr.25-2002/2003 (Miljøvernpolitikk og miljøtilstand), samt publikasjoner fra ABM-utvikling, Riksantikvaren og andre sentrale kulturverninstitusjoner. Sist men ikke minst er det lagt vekt på at kulturminnevernet organiseres slik at en virkeliggjør visjonen om et nært og fruktbart samarbeid mellom kommunale institusjoner og frivillige krefter. |
| Innhold |
| Planen er delt i fire hoveddeler, der del 1 dreier seg om bevaringspolitikk, mens del 2 tar for seg ønsket om formidling av kulturhistorie lokalt. Dette er gjort for å tydeliggjøre at en bevisst bevaringspolitikk nødvendigvis må ligge til grunn for et vellykket formidlingsarbeid. Del 3 inneholder en del forslag til hvordan kommunen kan organisere kulturminnevernet for å nå de målene som er nevnt i del 1-2. Del 4 lister opp en del konkrete prosjekter som bør gjennomføres i løpet av den kommende tiårsperioden. |
| Definisjoner |
| Faste kulturminner: En kan skille mellom to typer faste kulturminner, de fysiske og de ikke-fysiske. Med "faste fysiske kulturminner" menes alle fysiske spor etter menneskelig aktivitet som er knyttet til et fast geografisk sted i den forstand at det ikke kan flyttes, i hvert fall ikke uten at verdien som kulturminne forringes. Det omfatter dermed alle typer bygninger og rester etter bygninger, tekniske anlegg (som for eksempel demninger, vannrenner, kullmiler og gruveområder), ferdselsveier og bruer, navneberg og inskripsjoner, samt andre spor etter menneskelige inngrep i naturen (som steinbrudd, torvmyrer, spor etter jordbruk og så videre). Den viktigste gruppen av ikke-fysiske kulturminner stedsnavn, som i seg selv ikke setter fysiske spor, men som ofte er knyttet til fysiske kulturminner. Det er derfor naturlig å se de fysiske og de ikke-fysiske kulturminnene i sammenheng. |
| Kulturhistoriske gjenstander: Alle former for bevaring og/eller utstilling av gjenstander har i stor grad vært knyttet til museumsbegrepet i vid forstand. I nyere kulturpolitiske meldinger (Museumsmeldingen, ABM-meldingen) har det imidlertid vært en klar tendens til å stramme inn denne begrepsbruken ved å definere museum som en institusjon som driver innsamling, konservering, forskning og formidling av både materielle og immaterielle kulturminner. Ut ifra dette er det naturlig å reservere museumsbegrepet for de institusjonene som er i ferd med å bli en del av det konsoliderte "Kongsberg og Øvre Eiker kulturhistoriske museum", nemlig Fossesholm Herregård og Nøstetangen Museum. Andre institusjoner som oppbevarer gjenstander av historisk verdi kan betegnes som "Kulturhistoriske samlinger og utstillinger". |
| Arkivmateriale og annen historisk dokumentasjon: Herunder kommer alle former for historisk dokumentasjon som ikke omfattes av de to foregående avsnittene og som ikke er publisert eller mangfoldiggjort. Dette gjelder arkiver og arkivfragmenter etter bedrifter, organisasjoner og privatpersoner, som kan omfatte skriftlige dokumenter, fotografier, tegninger, kartmateriale, lydopptak, film og video m.m. Statlige institusjoner har lenge hatt en avleveringsplikt til Riksarkivet og Statsarkivene og kan derfor holdes utenfor i denne sammenheng. Bevaring av all annen dokumentasjon av denne typen er det derimot naturlig å se som et ledd i det kommunale kulturminnevernet. |
| Del 1: Bevaringsarbeid |
| A. Faste kulturminner |
| Vernede og ikke-vernede kulturminner En del kulturminner er vernet gjennom "Lov om kulturminnevern". Det gjelder automatisk fredede kulturminner (eldre enn 1537) og vedtaksfredede kulturminner, og kommunen har ansvar for at reguleringsplanene tar hensyn til dette. Dessuten har kommunen selv gått inn og regulert en del områder som "spesialregulerte områder" og vedtatt ulike typer restriksjoner som skal bidra til å bevare kulturminnene i området. |
| Det store flertallet av kulturminner omfattes ikke av Lov om kulturminnevern eller av det kommunale planverket. Statens kartverk har imidlertid satt i gang et større prosjekt - Arealis - der ett av målene er en bedre registrering av kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1537). I den forbindelse oppfordres kommunene til å gjennomføre registreringer og vedta lokale verneplaner. |
| Registrering av ikke-vernede kulturminner Det er gjennomført en god del registreringer av kulturminner fra nyere tid. Først og fremst gjelder det registreringen av bygninger eldre enn 1900 i regi av Riksantikvaren (sefrak). Videre er det gjennomført ganske omfattende registreringer av boplasser og stedsnavn, som et samarbeid mellom kommunen og frivillige privatpersoner. Dessuten er en god del kulturminner (veier, gruveområder, demninger og liknende) kommet med på ulike typer kart, uten at det nødvendigvis er registrert som et kulturminne. Det finnes imidlertid ikke noen samlet oversikt over dette materialet, og ikke alle deler av kommunen er like godt dekket. Det blir dermed ganske ufullstendig som grunnlag for en samlet kulturminneverneplan. En mer fullstendig registrering av ikke-vernede kulturminner vil bli et viktig verktøy i arealplanarbeidet. |
| Vern av faste kulturminner Det finnes en del institusjoner som har vern av sentrale kulturminner i bygda som mål. Som eksempler kan nevnes Stiftelsen Fiskum Gamle Kirke, Düvelgårdens Venner, Celleforeningen 1412-2 og Skarragruvenes Venner. Det er viktig at slike sentrale kulturminner sees i sammenheng med den samlede kulturminneforvaltningen i kommunen. |
| I forbindelse med gamle ferdselsveier er det behov for en avklaring av allmennhetens stilling i forhold til private grunneiere, både når det gjelder eiendomsrett og bruksrett. |
| Fra sentralt hold er det gitt signaler om at kommunene etter hvert vil få et økt ansvar for vern av faste kulturminner med historisk verdi. Dette må også sees på som en viktig oppgave i forbindelse med utvikling av tettstedene og arbeidet for å skape et godt nærmiljø og en lokal identitet. Den store vekten som blir lagt på dette i grendeutvalgenes innspill til Kulturminnestrategien tyder også på at dette har bred støtte i befolkningen. Det er også viktig å se kulturminnene i relasjon til det nærmiljøet de er en del av. Dette understreker kommunens ansvar for å tenke helhetlig i forbindelse med arealplanarbeidet, bruk av bygningsloven, konsesjonsplikt og liknende. |
| Bevaring av kulturminner lett komme i konflikt med utbyggingsinteresser og økonomiske hensyn. Det må derfor være viktig for kommunen å skaffe seg en oversikt over alle potensielt verneverdige kulturminner, slik at en kan foreta bevisste prioriteringer og valg i forbindelse med arealplanarbeidet. Gjennom en slik registrering vil en også få en dokumentasjon av de kulturminnene som går tapt i framtida. |
| Videre bør det drives et holdningsskapende arbeid, både gjennom skolene og på andre måter, for å øke forståelsen for at de faste kulturminnene er en viktig del av lokalsamfunnet. Vern av kulturminner må skje i dialog og samarbeid mellom kommune, grunneier, lokalsamfunn og det kulturinteresserte publikum. Kommunen bør arbeide for å bygge opp et nettverk som sikrer formidling av kunnskap og god kommunikasjon på dette feltet. |
| Konklusjoner Det er behov for en omfattende registrering av ikke-vernede kulturminner. Denne bør gjennomføres i tråd med Arealis' retningslinjer og munne ut i en lokal verneplan. Det er viktig at registreringen bygger videre på det omfattende arbeidet som alt er utført, både i offentlig regi og som frivillig innsats. Det er naturlig at også de vernede kulturminnene tas med i en slik verneplan, som et ledd i å synliggjøre dem. Det foreslås at arbeidet med registrering og verneplan skjer som et ledd i prosjekt 2 (se del 4: Aktuelle prosjekter). Som en videreføring av dette, må det være et mål å få til en aktiv bevaring av viktige kulturminner gjennom skjøtsel og synliggjøring. Kommunen bør arbeide for å få til et samarbeid mellom skoler, grendeutvalg, velforeninger og andre lokale organisasjoner og dessuten bidra til å koordinere dette gjennom Eiker Arkiv, som et ledd i prosjekt 3 (se del 4: Aktuelle prosjekter). Det bør etableres et kommunalt "kulturminneråd" som skal spille en sentral rolle når det gjelder å samordne skjøtselen av faste kulturminner og bidra til god kommunikasjon mellom kommunen, lokalbefolkningen og det frivillige kulturliv (se del 3: Organisering). |
| B. Kulturhistoriske gjenstander |
| "Kongsberg og Øvre Eiker kulturhistoriske museum" Fossesholm Herregård og Nøstetangen Museum er inne i en "konsolideringsprosess" der målet er å danne et regionalt kulturhistorisk museum sammen med Lågdalsmuseet og Vassdragsmuseet Labro. Bakgrunnen for dette er ønsket om å skape en sterkere museumsenhet som kvalifiserer til å motta midler fra Kulturdepartementet. Disse statlige tilskuddene vil da, sammen med egeninntekter, danne hovedgrunnlaget for det nye museets økonomi. Øvre Eiker kommune bør imidlertid fortsatt ha et medansvar for å bevare og utvikle disse viktige kulturinstitusjonene. |
| Bygningene ved Fossesholm Herregård har framfor alt betydning som et vedtaksfredet kulturminne, og formidling av gårdens historie og kulturhistoriske verdier er og bør fortsatt være museets viktigste formål. Stedet har dessuten et Hjemmefrontmuseum for Nedre Buskerud, og et Landbruksmuseum er under oppbygging. I tillegg arrangeres det tidsbegrensede utstillinger av kulturhistorisk karakter. Øvre Eiker kommune har helt siden opprettelsen av "Stiftelsen Fossesholm" i 1976 hatt en representant i styret og dessuten bidratt økonomisk. Disse tilskuddene har imidlertid de siste årene utgjort en beskjeden del av Fossesholms inntekter. |
| Eiker Historielag vil fortsatt være eier av bygninger og gjenstander etter at konsolideringsprosessen er fullført, og det foreligger konkrete planer om å opprette et eiendomsstyre som skal påse at hensynet til kulturminnevern og lokale interesser for øvrig blir ivaretatt. Øvre Eiker kommune bør framsette ønske om å være representert i dette styret, med tanke på å opprettholde en god dialog. Kommunen bør fortsatt yte noe økonomisk støtte, men det kan ikke signaliseres noen vesentlig opptrapping av dette. |
| Nøstetangen Museum har som mål å utvikle seg til et nasjonalt glassmuseum. Kommunen har aktivt bidratt til dette og til at museet er blitt en del av den konsoliderte museumsenheten gjennom å trappe opp bevilgningene til et årlig bidrag på kr.200.000,-. Museet holder til i den gamle Sorenskrivergården, som i seg selv er et viktig kulturminne og som er utpekt som kommunens "Tusenårssted". Kommunen er representert i styret for Sorenskrivergården BA, som forvalter denne eiendommen. |
| For gjenstandssamlingenes vedkommende vil Fossesholm og Nøstetangen i framtida ha felles magasin med de konsoliderte enhetene på Kongsberg og i Nummedal. Det er imidlertid behov for plass til lagring av bygningsmateriell og ikke-museale gjenstander. Fossesholm bruker i dag den gamle smia ved Vestfos Cellulosefabrik til dette formålet, men det er nødvendig med omfattende reparasjoner for at denne bygningen skal komme i tilfredsstillende stand. Kommunen bør vurdere muligheten for å bidra til dette, eller eventuelt stille andre egnede bygninger til disposisjon. Dette bør også ses i sammenheng med det behovet kommunen selv og frivillige organisasjoner har for lokaler til oppbevaring av kulturhistoriske gjenstander (jfr. neste avsnitt). |
| Registreringsarbeidet ved de to museumsavdelingene er ikke ajour, og digitalisering av dette er ikke påbegynt. Det bør vurderes om kommunen gjennom Eiker Arkiv kan bidra til dette og om dette kan koordineres med registreringen av andre kulturhistoriske samlinger i bygda. |
| Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen ha som mål å kunne bidra til museets utstillinger i form av lokalhistoriske kunnskaper og dokumentasjon, fotomateriale, film, lydopptak og liknende. Det bør legges til rette for et samarbeid på prosjektbasis, der museene kan engasjere Eiker Arkiv til ulike konsulentoppdrag. |
| Kulturhistoriske samlinger og utstillinger Ved siden av museene, eksisterer det flere lokalhistoriske gjenstandsamlinger og institusjoner som stiller ut dette. Disse gir også et viktig bidrag til bevaring av kulturhistoriske gjenstander og innsamling av dokumentasjon om disse. |
| Düvelgårdens Venner har som formål å bevare Düvelgården som kulturminne og ta vare på gjenstander med tilknytning til Hassel Jernverk. Foreningen har overtatt ansvaret for Bakke Bygdeminnelags betydelige samling av produkter fra jernverket og har dessuten i de seinere år kjøpt inn en del, blant annet flere Hassel-ovner. Mange av gjenstandene er utstilt i Düvelgården, mens kjelleren på Skotselv skole brukes som magasin. I miljøet rundt venneforeningen og Skotselv grendeutvalg er det dessuten samlet inn en hel del gjenstander med tilknytning til Skotselv Cellulosefabrik og manometerfabrikken Clausen, Kaldager & co. |
| Vestfos Brugets Venner arrangerer kulturhistoriske temautstillinger i kommunens lokaler ved Vestfos Cellulosefabrik. Utstillingene er basert på gjenstander som lånes inn fra privatpersoner. Disse fotograferes og registreres, slik at en sikrer dokumentasjon om gjenstander som muligens vil gå tapt i framtida. Samtidig oppbevares en del gjenstander permanent, blant annet en betydelig samling av gamle faner. Manglende magasinplass gjør imidlertid at forening i svært begrenset grad kan ta imot gjenstander som gave. |
| Gamle Vestfossen Kraftstasjon, eies og drives av Øvre Eiker Energi. Formålet er å bevare og vise den gamle kraftstasjonen fra 1910, med det opprinnelige maskineriet. Dessuten er det samlet inn gjenstander som belyser elektrisitetens historie. |
| Av andre foreninger som tar vare på kulturhistoriske gjenstander kan nevnes foreninger som Militærhistorisk kjøretøyforening og Gammel-Traktorens Venner. En må også gå ut ifra at svært mange lag og foreninger eier og oppbevarer gjenstander som har tilknytning til foreningens historie. |
| Øvre Eiker kommune eier dessuten selv en rekke gjenstander av historisk interesse. Spesielt må nevnes en stor samling av originalt Nøstetangenglass. Ellers oppbevarer kommunen et betydelig antall gjenstander som har vært i bruk i ulike former for kommunal virksomhet, som brannvesen, skolevesen m.m. |
| På sikt er det ønskelig med en samlet registrering av de gjenstandene som eies eller oppbevares av slike institusjoner. Kommunen bør gjennom Eiker Arkiv ta initiativ til et slikt prosjekt i samarbeid med de frivillige organisasjonene og museene (se del 4: Aktuelle prosjekter). |
| For flere av disse institusjonene er det et problem at mulighetene for å ta imot kulturhistoriske gjenstander begrenses sterkt av mangelen på magasinplass. |
| Alle disse kulturhistoriske samlingene bygger i utstrakt grad på frivillig innsats. De fleste av dem er likevel avhengig av kommunale bevilgninger, i form av driftsmidler eller prosjektmidler, men dette dreier seg oftest om relativt beskjedne summer. |
| Gjenstander i privat eie Svært mange gjenstander av lokal-og kulturhistorisk interesse befinner seg i privat eie. Kommunen bør stimulere tiltak som kan bidra til å øke enkeltpersoners interesse for å ta vare på slike gjenstander. På sikt kan det være aktuelt å gjennomføre en mer omfattende registrering, etter mønster av den registreringen av gamle klær som ble gjennomført for noen år siden. Slike registreringer vil utgjøre en viktig dokumentasjon i seg selv, samtidig som det kan utgjøre en viktig ressurs i forbindelse med temautstillinger. Kommunen bør gjennom Eiker Arkiv ta initiativ til et slikt prosjekt i samarbeid med de frivillige organisasjonene og museene (se del 4: Aktuelle prosjekter). |
| Konklusjoner Kommunen bør fortsatt ha en god dialog med de lokale museene og bidra med noe økonomisk støtte. Videre bør en støtte det frivillige arbeidet som gjøres i forbindelse med bevaring, registrering og utstilling av kulturhistoriske gjenstander. Bevilgninger til denne typen arbeid bør sees i sammenheng med det samlede kulturminnevernet, og de aktuelle organisasjonene bør være representert i et kommunalt "kulturminnevernråd" (se del 3: Organisering). |
| Kommunen bør bidra til å løse Fossesholms behov for egnet magasin-og lagerplass, og dette bør sees i sammenheng med de frivillige organisasjonenes behov for magasinplass. |
| Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen på sikt ta initiativ til en systematisk registrering av kulturhistoriske gjenstander, gjerne i samarbeid med Stiftelsen Kongsberg, Nummedal og Øvre Eiker kulturhistoriske museum. |
| C. Arkivmateriale og annen historisk dokumentasjon |
| Kommunens arkiver Bevaring av kommunens egne arkiver er sikret gjennom samarbeidet med Interkommunalt Arkiv (IKA) på Kongsberg. Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen bidra til å spre kjennskap til dette materialet, og på sikt bør avskrift/digitalisering av sentralt materiale vurderes. |
| Privat arkivmateriale En hel del privat arkivmateriale, fotografier og annen dokumentasjon er opp gjennom årene blitt innlevert og samlet inn av kommunen, men også av Eiker Historielag og andre organisasjoner. I perioden 2000-2003 ble det gjennomført et registreringsprosjekt for å kartlegge dette materialet. Prosjektet munnet ut i opprettelsen av "Eiker Arkiv" i samarbeid med Nedre Eiker kommune og Historielaget. Avtalen som ligger til grunn for dette samarbeidet forutsetter at det opprettes en stilling på minimum 25% i hver av kommunene, samt en tilsvarende arbeidsmengde i form av frivillig innsats fra Historielagets side. Øvre Eiker har så langt gitt tilskudd i form av prosjektmidler, men ikke opprettet noen stilling. Det er ønskelig at dette blir gjort, slik at samarbeidsavtalen oppfylles og det sikres kontinuitet i arbeidet. En slik organisering er også viktig for å gi arkivet muligheter for egeninntekter gjennom salg av publikasjoner, foredragsvirksomhet m.m. |
| Arkivet er organisert som et ledd i bibliotekstjenesten og holder til på Vestfossen bibliotek. Ved en framtidig utvidelse av hovedbiblioteket i Hokksund, vil det være naturlig å lokalisere arkivet her. Arkivet er innmeldt i Landslaget for Lokal-og Privatarkiver (LLP). |
| Arkivets primære oppgave er å sørge for en forsvarlig oppbevaring av det materialet som er samlet inn. Til dette formålet disponeres det i dag magasinplass flere steder, der materialet godt sikret mot brann, innbrudd o.l. Det er imidlertid et åpent spørsmål hvorvidt de langsiktige lagringsforholdene er tilfredsstillende. Dette bør kartlegges nærmere gjennom målinger av temperatur, luftfuktighet m.m. |
| En annen hovedoppgave er registrering av materialet, herunder avklaring av opphavsrett og klausuler. Ulike program for dataregistrering er vurdert, og arkivet følger utviklingen gjennom LLP's kursprogram. Så langt har imidlertid de ulike løsningene enten vært for kostbare eller lite egnet. Det bør vurderes å få til et samarbeid med en større arkivinstitusjon på dette området. |
| Videre vil arkivet også ha en funksjon i forhold til bibliotekets lokalavdeling, ved å bidra til å kartlegge hva som er utgitt og utgis av lokal litteratur, plateutgivelser m.m. |
| Arkivet bør også bidra til fortsatt innsamling av dokumentasjon og stimulere til frivillig innsats på dette området. Spesielt er det ønskelig å få i gang en innsamling av muntlig dokumentasjon gjennom å intervjue eldre mennesker, og det bør vurderes å få i gang et prosjekt i forbindelse med dette. i denne forbindelse bør en også se på mulighetene for å offentliggjøre eldre intervjuer, som er en viktig kilde til bygdas nyere historie. |
| Dessuten er arkivet tiltenkt en nøkkelrolle i forbindelse med kommunens arbeid for å verne faste kulturminner (se avsnitt A), samt å fungere som en samarbeidspartner i forhold til museer og gjenstandssamlinger (se avsnitt B). |
| Konklusjoner Driften av Eiker Arkiv bør snarest legges inn i kommunale budsjetter, som en del av kommunens bibliotekstilbud, og det bør samtidig opprettes en 25% stilling som arkivbestyrer. |
| Det gjennomføres målinger i magasinene, og en rapport om dette legges fram i løpet av 2005, med anbefalinger om hva som bør gjøres på lengre sikt. |
| Et valg av registreringsprogrammer bør gjøres i løpet av 2005. Mulighetene for samarbeid med en større arkivinstitusjon bør undersøkes. Hvis ikke dette er mulig, bør det vurderes å gi ekstrabevilgninger til en slik investering. |
| Det bør vurderes å sette i gang et prosjekt for innsamling av muntlig dokumentasjon (se del 4: Aktuelle prosjekter). |
| Del 2: Publisering og synliggjøring |
| A. Utgivelse av lokalhistorisk litteratur |
| Kommunen har ved flere anledninger medvirket til utgivelsen av lokalhistoriske bøker. Blant annet var kommunen utgiver av trebindsverket "Eikers historie" i 1994, som var en generell bygdehistorie fram til kommunedelingen i 1885. Planen var å gå videre med et fjerde bind, som skulle omfatte tiden etter 1885, men dette er enda ikke blitt gjennomført. Dette bør være et høyt prioritert tiltak (se del 4: Aktuelle prosjekter). |
| Øvre-og Nedre Eiker er blant de ytterst få kommunene i Buskerud som ikke har utgitt en gårds-og slektshistorie. En slik utgivelse er et omfattende tiltak, men en bør likevel sterkt vurdere å få i gang et slikt prosjekt i samarbeid med Nedre Eiker (se del 4: Aktuelle prosjekter). |
| Dessuten bør kommunen gjennom Eiker Arkiv medvirke til publisering av kilder og annen dokumentasjon i form av bøker og hefter. Denne virksomheten bør imidlertid være selvfinansierende og helst gi et bidrag til arkivets inntekter. |
| Behovet for tilretteleggelse av lokalhistorisk litteratur for ulike alderstrinn i skolene bør vurderes spesielt, som et ledd i "Den kulturelle skolesekken". Slike tiltak må søkes finansiert gjennom prosjektmidler. |
| Ut over dette bør kommunen fortsette den nåværende praksisen med å kunne forskuttere trykkeutgiftene for bokverk som har lokalhistorisk interesse, samt vurdere kjøp av et visst antall bøker. En vurdering av dette kan eventuelt legges til et kulturminnevernråd (se del 3: Organisering). |
| B. Digitalisering av kilder og publisering av dette |
| Gjennom Eiker Arkiv driver kommunen aktivt med digitalisering av historisk dokumentasjon, som fotografier, lyd og film. Slikt materiale kan gjøres tilgjengelig gjennom bibliotekene, ved skolene, eller distribueres for salg, i den grad spørsmålet om opphavsrett tillater det. En del av materialet er også lagt ut på arkivets nettsider (www.eiker.org), men så lenge en er avhengig av å leie serverplass, setter økonomien grenser for hvor mye som kan legges ut. Ved utbygging av et kommunalt bredbåndsnett er det derfor ønskelig at en tar hensyn til mulighetene for å distribuere det lokalhistoriske materialet fra en egen server. |
| Dataregistrering av materiale ved andre arkiver, først og fremst Riksarkivet og Statsarkivene, har pågått i lengre tid, blant annet i regi av Eiker Historielag, og dette er publisert på internett. Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen medvirke til at at denne virksomheten fortsetter. Der det er mulig, bør publiseringen skje i regi av nasjonale nettsteder, som Riksarkivets "Digitalarkiv". |
| Registrering og fotografering av faste kulturminner og kulturhistoriske gjenstander, slik det er skissert i del 1, bør også munne ut i digitale presentasjoner, gjerne på internett. Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen bidra til dette og til å få i stand et samarbeid mellom ulike institusjoner og organisasjoner på dette området. |
| I regi av Eiker Arkiv er det igangsatt et prosjekt som kalles "Lokalhistorisk leksikon på internett". Dette er tenkt som en brukervennlig innfallsport til ulike typer kildemateriale og lokalhistorisk litteratur, med spesiell relevans for skolene. Det er derfor naturlig å se dette prosjektet i sammenheng med den kulturhistoriske delen av "Den kulturelle skolesekken" (se del 4: Aktuelle prosjekter). |
| C. Utstillinger |
| Kommunen bør fortsatt støtte kulturhistoriske utstillinger gjennom bidrag på prosjektbasis. Slik støtte bør blant annet vurderes i forhold til utstillingenes relevans for skolene. En vurdering av dette kan eventuelt legges til et kulturminnevernråd (se del 3: Organisering). Ut over dette vil kommunens evne til å bidra til denne typen formidlingsarbeid være avhengig av i hvilken grad en greier å gjennomføre de målene som er skissert i forbindelse med bevaring av kulturhistoriske gjenstander (del 1 B), når det gjelder magasinplass og registrering av gjenstander. Det bør legges til rette for at dokumentasjon som samles inn av Eiker Arkiv brukes i forbindelse med ulike typer utstillinger, herunder mindre utstillinger på bibliotekene og andre kommunale lokaler. |
| D. Tilgjengelighet og bruk av faste kulturminner |
| Mulighetene for å tilrettelegge for bruken av faste kulturminne vil i stor grad avhenge av at det blir utarbeidet en bevaringsplan, som skissert i del 1 A. Det er imidlertid også viktig å gripe fatt i lokale initiativ og gjennomføre slik tilrettelegging i den grad det er mulig uten en mer omfattende registrering (se del 4: Aktuelle prosjekter). Eksempler på slike tiltak er rydding av stier, skilting, utgivelse av kart og annet skriftlig materiell, samt opplegg for turer og ekskursjoner. Kommunen bør stimulere denne typen tiltak i regi av grendeutvalg, velforeninger og andre organisasjoner, og samtidig, gjennom Eiker Arkiv, bidra med vegledning og koordinering, blant annet gjennom en standardisering av skiltbruken. Det kan også være aktuelt å knytte den lokalhistoriske undervisningen til skjøtsel av faste kulturminner i skolens nærområde, som en del av "Den kulturelle skolesekken" (jfr. prosjektet "Kulturminner fram i lyset"). |
| E. Foredrag og ekskursjoner |
| Det finnes alt en god del tilbud om lokalhistoriske foredrag og ekskursjoner, både i kommunal regi og gjennom ulike organisasjoner og privatpersoner. Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen arbeide for å skaffe en oversikt over dette tilbudet. Arkivet tilbyr også selv denne typen tjenester og bør spesielt arbeide for å kunne tilby foredrag som er tilpasset ulike alderstrinn i skolen. |
Del 3: Organisering og aktuelle prosjekter |
| Organisering |
Organiseringen av det kommunale kulturminnevernet i Øvre Eiker bør bygge på et nært samarbeid mellom kommunale institusjoner og frivillige organisasjoner. For å få til dette, er det nødvendig å styrke kulturetatens kapasitet og kompetanse innenfor dette området, slik at etaten kan bidra til å koordinere og stimulere den betydelige innsatsen som gjøres i frivillig regi. Etaten må også ha et ansvar for at kulturminnevernet ivaretas på en forsvarlig måte i kommunens arealplanarbeid. |
Det er naturlig at en slik styrking av kulturetaten skjer gjennom Eiker Arkiv. Driften av arkivet bør fra og med 1/1-2005 legges inn i kommunale budsjetter som en underpost på bibliotekets budsjett, samtidig som det opprettes en 25% stilling som arkivbestyrer. Det bør utarbeides en arbeidsinstruks som klargjør arkivets oppgaver i forhold til de ulike formene for kulturminnevern. Ressurser til å gjennomføre disse oppgavene kan bevilges i form av prosjektmidler som gjør det mulig å engasjere den nødvendige kompetansen. Arkivet bør også bidra til et utstrakt samarbeid med Nedre Eiker kommune, med tanke på de to kommunenes felles historie. |
| Det bør etableres et "Kulturminnevernråd", etter mønster av Idrettsrådet og Musikkrådet. Dette organet bør ha innflytelse på fordelingen av kommunale midler til kulturminnevernformål og dessuten fungere som rådgiver for kommunen i kulturminnevernsaker. Rådet bør velges av og blant en bredt sammensatt forsamling, der grendeutvalgene er representert, sammen med frivillige organisasjoner som arbeider med kulturminnevern. Eiker Arkiv bør ha en sekretærfunksjon i forhold til et slikt organ. |
| Aktuelle prosjekter og prosesser |
| Nedenfor følger en oversikt over en del av de kulturverntiltakene som i de seinere er blitt drøftet eller foreslått, enten fra kommunens side, fra grendeutvalgene, frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner. Det er viktig å understreke at dette ikke er en uttømmende eller statisk oversikt over aktuelle prosjekter, men at det også i framtida er viktig å gripe fatt i prosjekter som dukker opp som følge av lokalt initiativ. Rekkefølgen de nevnes i er heller ikke noe direkte uttrykk for en prioritering, men det er likevel slik at de prosjektene som kan og bør settes i gang i nærmeste framtid er nevnt først, mens mer langsiktige tiltak nevnes lenger ned. |
| Prosjekt 1: Eikers historie, bind 4 Arbeidet med det siste bindet av Eikers historie bør komme i gang snarest. Et forprosjekt bør munne ut i et forslag om framdriftsplan, budsjett, organisering, finansiering og en ramme for innholdet. For å gjennomføre dette bør det engasjeres en konsulent, som forutsettes å samarbeide nært med Norsk Lokalhistorisk Institutt som veileder. |
| Prosjekt 2: Gårds-og slektshistorie/topografisk kulturminneregistrering Arbeidet med en systematisk registrering av faste kulturminner bør sees i sammanheng med først fase av en gårds-og slektshistorie for bygda. Det er viktig at en slik registrering blir integrert i arealplanarbeidet, og at det legges vekt på å finne gode løsninger med hensyn til bruken av digitalt kartverk, innenfor rammene av Arealis-prosessen. |
| Prosjekt 3: Skilting og skjøtsel av kulturminner Parallelt med en systematisk registrering, som den det legges opp til i prosjekt 2, bør det også gripes fatt i en del registreringsarbeid som alt er påbegynt eller foreslått. Dette er ikke minst viktig for å vedlikeholde interessen i lokalmiljøet og utnytte den, samtidig som det kan inspirere liknende arbeid i andre deler av kommunen. Gjennom Eiker Arkiv bør kommunen bidra til å koordinere slikt arbeid, blant annet når det gjelder utforming av skiltingen. Av aktuelle prosjekter som kan gjennomføres i løpet av en 2-3 års periode, kan nevnes: a. Hassel jernverk og Skotselv Cellulosefabrik: Skotselv grendeutvalg er i gang med å utarbeide en plan for å synliggjøre en del av de mest sentrale kulturminnene med tilknytning til Hassel jernverk. Dessuten drøftes mulighetene for å synliggjøre Skotselv Cellulosefabrik gjennom en eller annen form for markering ved den gamle fabrikkporten. Dette kan eventuelt følges opp med skilting og utgivelse av historisk materiell i form av brosjyrer eller liknende. b. Gamle Hokksund/Dynge: Området er godt kartlagt når det gjelder verneverdig bebyggelse, men en mer omfattende historisk registrering vil gi grunnlag for skilting og utgivelse av brosjyrer. Dette er også ett av de områdene der det er spesielt viktig at arealplanarbeidet tar hensyn til stedets historie og egenart. c. Hagaøya: Kartlegging av kulturminner er gjennomført sommeren 2004. Dette kan følges opp med rydding og skilting i samarbeid med Loesmoen Vel. d. Skarragruvene og Eiker kobberverk: Skarragruvene er tidligere kartlagt og skiltet av Venneforeningen, men det er behov for rydding rundt kulturminnene. Ved Kobberverket er det behov for en registrering, som eventuelt kan følges oppmed skilting. Ormåsen skole har vist interesse for begge disse områdene, mens det vil være naturlig å bruke Sølvverkets Venner som veileder. e. Den gamle Horneveien: Etter initiativ fra Fredfoss Hageby Vel er det gjennomført en registrering av veien fra Vestfossen til Vinsvold. Dette bør fullføres fram til Nedre Eiker grense. Merking og skilting av veien vil være et naturlig samarbeidsprosjekt mellom Velforeningen, Eiker Arkiv og Drammens og Oplands Turistforening. Det er behov for en avklaring når det gjelder allmenhetens rett til å bruke veien (jfr. prosjekt 6). f. Eikernveien: Registrering av veien fra Østerud til Thorrud er utført av Eiker Historielag. Merking og skilting vil være et naturlig samarbeidsprosjekt mellom Historielaget, Eiker Arkiv og Drammens og Oplands Turistforening. Det bør også tas kontakt med Hof Historielag med tanke på å få fullført registreringen fram til Eidsfoss. Det er behov for en avklaring når det gjelder allmenhetens rett til å bruke veien (jfr. prosjekt 6). g. Sandsværveien: Registrering av veien fra Muggerud og et stykke inn i Kongsberg kommune er utført av Eiker Historielag. Merking og skilting vil være et naturlig samarbeidsprosjekt mellom Historielaget, Eiker Arkiv og Kongsberg og Omegns Turistforening. Det bør også tas kontakt med Kongsberg og Sandsvær Historielag med tanke på å fortsette registreringen inn i Sandsværå fullført registreringen fram til Eidsfoss. Det er behov for en avklaring når det gjelder allmenhetens rett til å bruke veien (jfr. prosjekt 4). h. Sølvveien: Navnet brukes om landets eldste riksvei fra Bragernes til Kongsberg og er gjort kjent i forbindelse med markedsføring av en del større turistattraksjoner i Kongsberg og Øvre Eiker. Som en forlengelse av dette kunne det være aktuelt å merke de gjenværende delene av den historiske veien som sykkelsti. |
| Prosjekt 4: Avklaring av vegrett i forbindelse med gamle ferdselsveier I forbindelse med en eventuell skilting av gamle ferdselsveier, er det behov for å få avklart allmennhetens rett til å bruke disse veiene i tilfeller der grunneiere langs veien ønsker å hindre ferdsel. Dette gjelder blant annet de fire veiene som er nevnt under prosjekt 3 (pkt.f-h), men det vil også være en aktuell problemstilling i forhold til en rekke andre ferdselsveier og kulturminner. Det vil derfor være ønskelig å få en generell juridisk vurdering av dette istedenfor å se hvert enkelt tilfelle for seg. |
| Prosjekt 5: Lager/gjenstandsmagasin for museene Ved en gjennomgang av kommunens eiendommer bør det tas hensyn til behovet for magasinplass for en forsvarlig oppbevaring av kulturhistoriske gjenstander som er i kommunens eie eller som tilhører andre lokale kulturhistoriske gjenstandssamlinger. Det bør nedsettes et arbeidsutvalg som ser nærmere på denne saken. En slik gjennomgang vil også kunne ha relevans for Eiker Arkivs magasinbehov (prosjekt 9) og for virksomheten ved Vestfos Bruget (prosjekt 13). |
| Prosjekt 6: Intervjuing av eldre mennesker Innsamling av dokumentasjon av dagligliv og andre opplysninger om bygdas nyere historie er en viktig form for kulturminnevern. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å få til dette på frivillig basis. Det foreslås derfor at det engasjere en eller flere personer til dette. Dessuten bør det settes av penger til etterarbeid i form av digitalisering, registrering og redigering. Dette prosjektet bør koordineres med prosjekt 2, men likevel gjennomføres som et eget prosjekt, slik at valg av intervjuobjekter ikke nødvendigvis knyttes til progresjonen i prosjekt 2. |
| Prosjekt 7: Digitalisering av film og video Digitaliasering av eldre smalfilm har til en viss grad blitt gjort i regi av Eiker Arkiv, slik at en har fått brukskopier som kan vises offentlig. Det er imidlertid ønskelig å få laget profesjonelle mastere av de viktigste filmene i det kommunale arkivet. |
| Prosjekt 8: Lokalhistorisk leksikon på internett Dette er et prosjekt som er igangsatt gjennom frivillig innsats i regi av Eiker Arkiv. Det er imidlertid ønskelig å trekke skolene sterkere med i dette prosjektet, som et ledd i "Den kulturelle skolesekken". Det er søkt om prosjektmidler fra ABM-utvikling, og den videre framdriften avhenge av hvorvidt det lykkes å få slike midler. |
| Prosjekt 9: Magasiner og lokaler for Eiker Arkiv Det bør snarest gjennomføres målinger ved de magasinene som brukes til oppbevaring av Eiker Arkivs materiale. Dette kan gjøres innenfor rammene av arkivets budsjett. Resultatet bør i løpet av 2005 munne ut i en rapport som legges til grunn for det videre arbeidet. Uavhengig av dette bør behovet for magasiner og andre lokaler vurderes i forbindelse med en eventuell rehabilitering av Vestfos Bruget (jfr. prosjekt 10) eller en framtidig utvidelse av kommunens hovedbibliotek (jfr. prosjekt 15). |
| Prosjekt 10: Databaseregistrering Det bør gjennomføres en databaseregistrering av materialet ved Eiker Arkiv. Aktuelle alternativer er å bruke bibliotekets registreringssystem, anskaffe et eget system eller innlede et samarbeid med andre museer eller arkivinstitusjoner. |
| Prosjekt 11: Fosshaugen Materiellet som er laget i forbindelse med området bearbeides, mangfoldiggjøres og deles ut blant beboerne. En bør også vurdere andre tiltak for å øke engasjementet lokalt, for eksempel skilting av bygninger. Det er naturlig at dette gjøres i regi av Vestfossen grendeutvalg. I likhet med Gamle Hokksund, er dette et område der det er viktig å ta hensyn til områdets historie og egenart i forbindelse med arealplanarbeidet. |
| Prosjekt 12: Sagfogdgården Denne 1700-tallsbygningen ble merket og tatt ned på midten av 1980-tallet, og det begynner å haste med å få den opp igjen. Det bør gjennomføres et forprosjekt som vurderer valg av tomt, bygningens tilstand og kostnader ved å sette den opp igjen. Naturlig prosjektleder er Eiker Historielag, eventuelt i samarbeid med Vestfossen grendeutvalg. |
| Prosjekt 13: Vestfos Bruget Gjennom frivillig innsats har det de siste fire årene blitt arrangert utstillinger med lokalhistorisk innhold i kommunens lokaler i gamle Vestfos Cellulosefabrik. Dette arbeidet har hatt som mål å øke interessen for den nære tids lokalhistorie og samtidig registere gjenstander som lånes inn. Lokalene er imidlertid i så dårlig forfatning at det i løpet av få år må avklares hvorvidt bygningen skal settes i stand og fortsatt brukes til kulturformål. En kalkyle over kostnadene ved en istandsetting bør legges fram. Dersom det ikke er aktuelt å rehabilitere bygningen, bør det vurderes om det går an å finne andre lokaler til dette formålet. |
| Prosjekt 14: Gjenstandsregistrering På sikt bør det gjennomføres en samlet registrering av gjenstander med tilknyting Eiker, både ved lokale museer og gjenstandssamlinger og ved andre museer. Arbeidet kan eventuelt også utvides til å omfatte private gjenstandssamlinger. Kongsberg og Øvre Eiker kulturhistoriske museum bør være en naturlig samarbeidspartner. |
| Prosjekt 15: Nytt hovedbibliotek Ved en framtidig utvidelse av hovedbiblioteket i kommunen bør det tas hensyn til kulturminnevernet når det gjelder behovet for magasiner til forsvarlig oppbevaring av historisk dokumentasjon (jfr. prosjekt 9), men også til behovet for å drive formidlingsarbeid, blant annet i form av utstillingsplass og egnede foredragslokaler med audiovisuelle hjelpemidler. Det bør også gis muligheter for å utvide presentasjonen av lokalhistorisk dokumentasjon på internett gjennom en utbygging av det kommunale bredbåndnettet. |