Lokalhistorisk kunnskap - en ressurs i utformingen av morgendagens lokalsamfunn

Øyvind Frisvold, HiO avd. JBI: Innledning

To folkeopplysningstradisjoner - en sentralisert/autoritær (embetsstaten) pg en folkelig-demokratisk (eks. Thrane-bevegelsen) - NRK-monopolet egnet seg for den første typen folkeopplysning, internett for den siste: gir mulighet for dialog, innspill og kommentarer.

Har opplevd praktiske problemer, f.eks. at en del ABM-institusjoner er skeptiske til å legge ut oversikt over samlingene på nett, men stadig flere får en åpen holdning til dette - henviste til elevprosjekter (Glomdalsmuseet, Mjøsmuseet Gjøvik, Hvalfangstmuseet).

Kommentarer:
Viktig å ikke overlate internett-arenaen til dem som bare har overfladiske kunnskaper.
Skepsis til at databaser skal være offentlig tilgjengelige er antagelig enda større i kulturminnevernssektoren.

Lars Hansen Juvik, fylkesbibliotekar i Finnmark: ABM-institusjonenes rolle i kommunale planprosesser
Hvor stor rolle ABM-institusjonene spiller i lokalsamfunnet avhenger av synlighet, faglighet og tilgjengelighet.

Fortalte om arbeidet med en samlet arkivplan (Arkiv i Nordland) - målet er en felles arkivtjeneste for alle typer arkiver (offentlige og private).

Museumsreformen ga støtet til en samlet museumsplan for Nordland. Bevilgningene til museene har økt fra 20 til 53 millioner kr i løpet av 6 år, som et resultat av politisk press.
Mindre økning i bevilgningene på bibliotekssektoren fra 45 til 56 millioner kr). Det arbeides med å etablere regionalt samarbeid (nordbib.no)

Eksempler på samarbeidsprosjekter der flere ABM-institusjoner deltar: Hamsun-senteret, Petter Dass-senteret, Nordland Musikkbibliotek.

Per Gunnar Røe, HiO/NIBR:

Det arbeides med å lage en vegviser for sosiokulturelle stedsanalyser - kommer i februar.

Sosiokulturell stedsanalyse er en videreutvikling av den tradisjonelle stedsanalysen (som hadde fokus på det fysiske stedet - objektivt stedsbegrep) - har fokus på menneskene og deres kunnskaper og holdninger (immateriell historie - subjektivt stedsbegrep). Eksempel: Sandvika, der så å si all gammel bebyggelse er vekk, men "fortellingen om Gamle Sandvika" lever videre blant eldre mennesker.

Andre trender i stedsutviklingen:
1. Globalisering skaper nye utfordringer
2. Offentlig planlegging på retur, private aktører tar i økende grad initiativet
3. Stadig mer åpne beslutningsprosesser - åpner for økt innflytelse for innbyggerne

Aspekter knyttet til stedsbegrepet:
- fysiske ressurser
- kunnskap om steder ("mental mapping")
- symbolverdi (identitet), knyttet til subjektive opplevelser
- mytedannelse
- representasjon
- makt/kontroll

Det fysiske er ikke alltid avgjørende - finnes eksempler fra drabantbyer (Ammerud) på at dårlig arkitektur ikke nødvendigvis fører til dårlige bomiljøer. Stedet er mer enn det fysiske.

"Det subjektive stedet" avhenger av erfaringer og kommunikasjon (utveksling av erfaringer).

Steder oppfattes subjektivt - umulig å snakke om én stedsidentitet. Ofte skaper motsetningsfylte identiteter konflikter rundt stedsutviklingen.

Den tradisjonelle stedsutviklingen bygde på kartlegging av fysiske kulturminner, mens den moderne stedsutviklingen også er avhengig av kunnskaper fra ABM-sektoren.

Prosess for stedsutvikling: 1. avklare aktørenes ståsted, 2. kartlegge sosiokulturelle strukturer, 3. forstå de utfordringene dette skaper, 4. bygge koalisjoner, 5. skape konsensus om en felles visjon

Sylfes Lomheim: Frå Makrellbekken til Skarpsno - Om stadnamn og identitet

15 min. underholdende kåseri om stedsnavn.

May Balkøy, Statsbygg: Kultur som premiss eller virkemiddel

Statsbygg har et ansvar for verneverdige bygninger i statens eie. (Statsbyggs nettside: kryss.no)

Undersøkelser viser at kulturtilbudet er viktig for valg av bosted.

Verdiskapning er et vidt begrep, omfatter f.eks. "miljøverdi", "symbolverdi", "identitetsverdi", "markedsføringsverdi" etc. etc.

Når næringsliv og kultur samarbeider, er det viktig å etablere et felles språk.

Eksempler på reklamekampanjer som som har brukt kultur som virkemiddel: Mosell, Absolut

Eksempler på byer og steder som har fokusert på kultur i stedsutviklingen: Bilbao, Verona, Vestfossen, Sogndalsstrand m.fl.

Suksesskriterier for vellykket stedsutvikling:
- visjonære enkeltindivider
- forståelse for verdien av kulturminner
- politisk vilje/forankring
- sosialt og kulturelt mangfold
- nettverksbygging
- tilgang på gode bygninger og arealer
- risikovilje
- fleksibilitet

Eirik Ødegaard, Norsk Vasskraft og Industristadmuseum: Kan ABM-samarbeidet øke institusjonenes samfunnsverdi?

Leder for prosjektet "ABM i partnerskap" - formål: øke tilgjengeligheten av kildemateriale om vann, gjennom å bruke nettverksbygging som metode ("partnerskapsmodell"). Nettsted: abm.pantarei.no

Fantes alt i utgangspunktet et samarbeid mellom ABM-institusjonene - målet var å intensivere og institusjonalisere dette (gjøre det personuavhengig).

Nettverket omfatter arkiver, bibliotek, museer og skoler i Odda og Ullensvang + en del nabokommuner, samt fylkesinstitusjoner. Ønsker å lære av hverandres styrker, øke tilgjengeligheten. Temaet vann valg fordi det er sentralt i skolens planer, omfatter mange typer materiale (arkiv, bøker, gjenstander, foto etc.) og har vært helt sentralt i samfunnsutviklingen.

Arbeides med en felles nettportal der en kan søke samtidig i de ulike institusjonenes baser.

Viktig ved presentasjon å gi tilstrekkelig opplysninger om kontekst til at brukeren kan avgjøre om stoffet er relevant (gjelder særlig arkivmateriale).

Partnerskap kan være et godt alternativ til sammenslåing eller samlokalisering av institusjoner - fleksibelt ifht. endringer (f.eks. av kommunegrenser og regioner). Kan gi et bedre tilbud til publikum, og gjør det mulig å gjennomføre større formidlingstiltak enn dem institusjonene kunne ha greid på egenhånd. Kan dermed bidra til økt synlighet, gir grunnlag for å spille en større rolle i samfunnsutviklingen. Men: Ressurskrevende, gir lønnsomhet først på lang sikt - viktig å motstå kortsiktige krav om "synergieffekter".

Forutsetning for samfunnsmedvirkning: Samfunnet må gis kunnskap om hva ABM-institusjonene kan tilby, og dessuten om hvordan en kan dra nytte av dette i samfunnsplanleggingen.

Aktuelle eksempler ifht prosjektet:
- Arbeidet med ny energi-og vassdragsplan i Odda kommune.
- Debatten om hva som skal skje med Hjemfallsretten

Lars Ove Seljestad, forfatter og sosiolog: Industristadens fortellingar - eit litterært grep

Ulike profetier om Odda: 1. Undergang, 2. Nostalgi (museum/kulturpark), 3. Underholdning (kjøpesentra, badeland), 4. Urbanisme (moderne boligprosjekt), 5. ny produksjon (småindustri, IKT), 6. Litteratursentrum. Resultatet blir trolig litt av alt, men mest pkt.2, 5 og 6.

Oddas storhetstid på 60-tallet, da bygda var "verdensmester" i alt - satt igjen med verdens mest forurensede fjord.

Den moderne Odda-litteraturen bygger på folkelig fortellertradisjoner fra jordbruksmiljøet i Hardanger, men særlig fra industristedet (risper og historier i alle hvilepauser) - viktig å ta med dette inn i det moderne Odda.

Gunhild Geirstad: Sigurdsrud - byen som nesten ble glemt

Presentasjon av Sigurdsrud (130 innbyggere i 1910, 30 i 2006), kommunesentrum i Tinn før 1905 (Rjukan-utbyggingen) - omtalt som "Byen" lokalt, kunne tilby de fleste offentlige og private tjenester som var etterspurt i bygdesamfunnet. Hundre år seinere kjente nesten ingen, selv de som var født og oppvokst på stedet, denne historien. Det meste av tettbebyggelsen fjernet i 1979 da riksveien ble lagt om. Startet Sigurdsrud Grannelag i 2004, med formål å dokumentere og formidle historien + skape økt trivsel og samhold. Har arrangert foredrag med opptil 200 tilhørere.

Siri Slettvåg, ABM-utvikling: Hva er BRUDD?

Målet for BRUDD (og ABM-hotspots) er å sette fokus på nye formidlingsformer og kontroversielle temaer (spesielt i museene).

Tradisjonelt har museene hatt en rolle mht nasjonsbygging og folkeopplysning - vekt på objektivitet, presentasjon av fakta, fokus på gjenstander, fokus på det positive og høyverdige (en "ære" å komme på museum). Gradvis endring siden 70-tallet (øko-museene, fokus på kystkultur, det flerkulturelle samfunnet m.m.). Økt bevissthet om at museene har et ansvar for hvilke temaer en skal velge å presentere og hvilke som skal velges bort - "hvilke stemmer skal bli hørt?"

Prosjektet BRUDD startet i 2003 - målet er å omdefinere formidlingen i museene:
- ta opp "vanskelige temaer" (eks. Qvisling, guttehjem, sykdom, kriminalitet, homofili etc.)
- stille spørsmål istedenfor å gi svar
- presentere prosesser istedenfor enkeltstående fakta
- se et tema fra ulike synsvinkler
- stimulere til diskusjon og refleksjon

Har møtt mange motforestillinger og motargumenter - mer fra museene selv enn fra publikum

Jon Birger Østby, ABM-utvikling: Avslutning

To hovedutfordringer:

1. Digitalisering: "Kulturarven til alle" - innebærer tilgjengeliggjøring, men også ansvar for å sette enkeltfakta inn i en kontekst

2. Nettverksbygging (tema for morgendagen)

Kommentar:Mange interessante prosjekter i ABM, hva med overføringsverdien til dem som ikke deltar i prosjektene. Konkrete resultater av ABM-satsningen til nå?

Tone Moseid, ABM-utvikling: Innledning

Lokalhistorie er et helt sentralt felt innenfor ABM-sektoren - like viktig for alle tre institusjonstypene. Vil satse på ABM-institusjoner som lokalhistoriske sentra fram mot 2008. Arbeides med etablering av faglige nettverk innen museumssektoren, kartleggingav lokal-og privatarkiver, samt digitalisering - "Kulturarven til alle". Lokalhistorie er svært sentralt i planene for digitalisering. Planer om et prosjekt for formidling av arkivmateriale i bibliotekene (f.eks. at materiale fra kommunearkivene kan være tilgjengelig på biblioteket). Utfordring å bygge nettverk slik at en sikrer bedre informasjon og kontakt mellom ABM-sektorene.

Knut Nygaard: Erfaringer fra Tilgjengelighetsnettverket - et tverrsektorielt nettverk

Tilgjengelighetsnettverket, åpent for alle ABM-institusjoner (foralle-subscribe@fetsundlenser.no). Initiativet ble tatt av Fetsund lenser, som har fortsatt å ha en sekretariatfunksjon. Hovedmålet er å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede av alle kategorier, men har også utvidet bergepet til å omfatte formidling til barn og flerkulturelle brukere. Organisert med flat struktur - ingen prosjektledelse, men et arbeidsutvalg med tre medlemmer (en fra A, en fra B og en fra M-sektoren), som har ansvaret for planlegging og gjennomføring av samlinger og studieturer. Veien har blitt til mens en går, og ting tar tid. Nettverkssamarbeid har alltid mnge positive tilleggseffekter, ved siden av det som er hovedmålet.

Kristin Bolgård, ABM-utvikling/Marianne Wiig, NLI: Forholdet mellom Kulturnett og lokalhistoriske nettverk/lokalhistorie.no

Kulturnett.no er Kultur-og kirkedepartementets offisielle portalen til norsk kulturliv, først og beregnet på det alminnelige publikum, men kan også være viktig for fagfolk i ABM-institusjonene. Driver med nettutstillinger, kvalitetssikret informasjon, arrangementskalender, oversikt/adresser til institusjoner og kunstnere. Muligheter for både tematisk og geografisk navigering, dessuten planer om å bygge opp en kronologisk navigering. Bygges dessuten opp regionale kulturnett (ett for BTV-regionen er under planlegging). Ønsker stoff fra alle ABM-institusjoner - alle kan registrere seg og får gratis serverplass (tjenester.kulturnett.no). Har startet et samarbeid med lokalhistorie.no, blant annet om felles kartbaser.

NLIs nettsted Lokalhistorie.no henvender seg både til profesjonelle og amatører - bygdebokforfattere, historielag, slektsforskere, skole m.m.). Debatterer aktuelle spørsmål (f.eks. "Hva er et lokalsamfunn", muligheter og begrensninger ved ulike sjangere etc.). Internasjonalt perspektiv (omtale av og linker til lokalhistoriesider for andre land). Veiledning for bygdebokforfattere, oversikt over institusjoner, kilder, lokalhistorisk litteratur, hovedoppgaver m.m. Er i ferd med å utvikle en god database for søking i sted og tid.

Målet for et nettverkssamarbeid må være: 1. økt synliggjøring av sektoren og den enkelte institusjon, 2. økt tilgjengelighet av det materialet som sektoren forvalter, 3. muligheter for å lære av hverandre.

Gry Elstrøm og Henning Sørensen: Råd og erfaringer fra Lokalhistoriske nætværk i Danmark

"Lokalhistorisk Netværk" - prosjekt som er finansiert av biblioteksstyrelsen, men omfatter alle ABM-institusjoner. Målet er å bedre formidlingen fra ABM-institusjonene gjennom internett. Bidrar med maillister, nyhetsbrev og arrangerer seminarer og workshops. Oppsummering av erfaringer på nettsidene (lokalhistorisknet.dk). Godt eksempel på lokalt ABM-samarbeid er www.viborghistorie.dk - bruker dette som forbilde for andre regionale prosjekter. Organiseringen består av en prosjektleder (Gry Elstrøm) + en "nettverksgruppe" med tre medlemmer (fra A-, B-og M-sektorene) + en referansegruppe (lite involvert i den daglige driften). Det arrangeres 4-8 workshops pr. år - legges vekt på at de skal være billige å delta på, samt faglig relevante. Utenom dette bidrar prosjektledelsen med råd og formilder kontakt mellom ulike prosjekter og institusjoner., vedlikeholder nettsidene med "erfaringsbanken" og linksamling. Prosjektet har utviklet en database - LOFO (Lokalhistorisk Formidlingsbase). Viktig at et slikt nettverk er åpen for alle og at deltakerne får et eierforhold - må ikke oppfattes som sentralstyrt, der de lokale institusjonene er passive deltakere. Må ha klare mål og ambisjoner, men ambisjonene må reguleres etter økonomien. Håper at et fast sekretariat vil bli opprettet for å drive arbeidet videre når prosjektet avsluttes i 2008.

Brøndby Lokalhistoriske Arkiv (Henning Sørensen) er et gjennomsnitlig dansk lokalhistorisk arkiv, med 1,1 stilling - har gode erfaringer med "Lokalhistorisk Netværk" - viktig for å skape et faglig nettverk.

Diskusjon:

Sprauten: Naturlig at NLI kan påta seg ansvaret for å koordinere et nettverkssamarbeid på ABM-sektoren, dersom det er ønske om det.

Moseid: God løsning at NLI tar ansvaret. ABM-utvikling kan bidra med med økonomisk støtte, blant annet til å arrangere seminarer og workshops og sette i gang prosjekter.

Storøy, Namdal Historielag: Bør ikke begrense et nettverk til ABM-institusjonene, viktig å få med skoler og historielag.

Jansen, Setesdalsmuseet: Mente også at det var viktig å få med grasrota, selv om dette først og fremst er ment som et faglig nettverk. Bør samarbeide tett med Landslaget for Lokalhistorie.

Øgaard: Bør også være et viktig mål for et slikt nettverk å aktualisere materiale fra ABM-institusjonene, bidra til samfunnsdebatten.

Ola Alsvik, NLI: Veien videre

Oppsummerte med at ABM påtar seg å lage en maillingliste med mailadresser til alle deltakere, mens NLI lager et nyhetsbrev. Neste skritt må være å etablere ei arbeidsgruppe etter mønster av "Tilgjengelighetsnettverket" og "Lokalhistorisk Netværk". Dette bør være tema for en ny workshop, som bør arrangeres i løpet av vinteren/våren 2007. NLI har nært samarbeid med Landslaget for Lokal-og Privathistorie og vil sørge for at både historielag og skolene inviteres med i nettverket.

Kommentar:

Viktig å bygge nettverk både lokalt, regionalt og nasjonalt. Lokalt har vi fått en fin start med kulturminneseminarene, men det hadde kanskje vært en ide å få involvert museet og biblioteket mer her. Regionalt fungerer samarbeidet i regi av Fylkesarkivet for Vestfold bra - det omfatter alle tre typer institusjoner, men fokuserer på arkivarbeid - kunne kanskje utvides til et regionalt nettverk generelt på ABM-sektoren? Et slikt nettverk kunne kanskje brukes til å øke kontakten mellom historielagene, som tradisjonelt har vært svært liten.

Hva med nettverksbygging mellom ABM-sektoren og kulturminnevernsektoren? Begge arrangerer seminarer om nettverksbygging i samme by den samme uka, men ingen (bortsett fra NLI og Øvre Eiker Kulturminneråd) deltar på begge. Kulturminnevernet snakker om at det er viktig å få fram "historien bak kulturminnene" (som ligger i det materialet ABM-sektoren forvalter), mens ABM-institusjonene ønsker å påvirke kommunale planer og stedsutvikling (som er en av kulturminnevernets hovedoppgaver).