Referat fra seminar om barn og unge og kulturminner
	Riksantikvarens Utviklingsnett - Oslo, 25/10-2006
Ingrid Gevelt og Unn Sissel Ek deltok fra Kulturminnerådet.
Barn og unge – en ressurs i kulturminnearbeidet.
	Åpning ved assisterende Riksantikvar Sissel Rønbeck. Hun refererte til et spørsmål fra 1997 som var blitt stilt til et stort utvalg med 4. klassinger: Hva er det viktig at dine barn kan se når de begynner på skolen?
	Svarene var overraskende for de som hadde ansvaret for undersøkelsen, men det førte til at nyere kulturminner ble satt i fokus. Rønbeck mener at barn og unge kan være en ressurs i kulturminnearbeidet, arbeidet med kulturminner kan vekke undring og nysgjerrighet, det gir kunnskap og skaper mer interesse for å søke enda mer kunnskap.
Kulturminnene i den kulturelle skolesekken.
	Marianne Larsen fra Sekretariatet for den kulturelle skolesekken (dks) orienterte om det store satsningsløftet som den kulturelle skolesekken er ment å være og poengterte at kulturarv/kulturminner var ett av de seks satsningsemnene Hun mener at barns arbeid med lokale kulturminner appellerer til nysgjerrighet, kreativitet og ansvarsfølelse. Det sikrer fagkunnskapene i møtet med de gode, profesjonelle fagfolkene.
	Disse nettsidene kan være interessante å gå inn på:
	www.husadopsjon.no www.hovedøya.no www.denkulturelleskolesekken.no
	Vi må ha klare mål for hva vi ønsker å formidle og på hva som er god formidling.
	Arbeidet må omfatte alle og ikke være av så lang varighet.
	Det må være profesjonelt og relevant.
	Det må foregå et regionalt samarbeid.
	Museumspedagoger og fylkeskulturkontorer er gode samarbeidspartnere.
	Det finnes en dks-koordinator i alle kommuner.
	Man kan høre på hva andre har gjort, man kan godt stjele ideer.
	Man kan ta kontakt med dks-sekretariatet sentralt.
	Norges Husflidslag kan bidra med profesjonalitet når det gjelder husflid, håndverk og gamle teknikker.
	Kommunene får noe penger, fylket får det meste. Til sammen skal disse to instansene bestemme innholdet i den kulturelle skolesekken i hver kommune.
Kulturminnes betydning for barn og unges oppvekstmiljø.
	Bjørn Kristiansen,spesialrådgiver i kulturhistorisk formidling ved Kulturvirksomheten i Akershus Fylkeskommune. (Akershus har gjort en kjempejobb når det gjelder kulturminneformidling til barn og unge.)
	Han mener at lokal kulturminneformidling gir ungdom et historisk territorium, en felles, offentlig kultur hvor flertallet deltar, Det fører til at de blir glade i stedet de er fra og de føler samhold og identitet. Dette er viktig for folks følelse av tilhørighet.
	Kulturminnearbeidet kan dels i tre biter:
	1. Håndfaste kulturminner. Folk bør ha en bevissthet om at stedet en bor på har lange røtter, det gir trygghet. De synlige kulturminnene må løftes fram, skiltes og skjøttes. 2. Felles myter og historiske minner binder folk sammen. En historisk referanse som vi er sammen om. 3. Formidling.Besøket til kulturminnet må være tilpasset målgruppa (veldig viktig for barn) Formidlingen må gjøres relevant, vi må ha flinke fortellere, men det må, fremfor alt, være tilpasset målgruppa. (Eks. dra dit pepper’n gror.- matens kulturhistorie .)
	En klasse kan adoptere et kulturminne. Både foreldre og barn ka n ha ”dugnad” når det gjelder skjøtsel. Hver vår – en seremoni der stafettpinnen overleveres til neste års (for eksempel) 4. klasse Hvert år får de også besøk av en profesjonell lokalhistoriker.
	Det bør tenkes på om formidlingen kan trekke de nye nordmennene med i dette arbeidet. Kanskje de kan finne tilknytninger til stedene de selv kommer fra ?
	Åttebladsrosa og rosemaling kommer ikke fra Norge, men kan kjennes igjen over store deler av verden. Dersom det er mulig, bør våre egne kulturminner settes inn i en global sammenheng.
	(Kristiansen var en morsom og inspirerende foredragsholder – kan kanskje brukes til noe?)
Når barn og unge tar del i det lokale kulturminnearbeidet. Erfaringer fra kommunale satsninger på Den kulturelle skolesekken.
	Ragnar Orten Lie, fylkesarkeolog fra Møre og Romsdal fylkeskommune viste til erfaringer de hadde i hans fylke. Mye av det samme som Kristiansen fortalte om. Nytt: de brukte ikke noe tekst på barnetrinnet, bare plansjer (som var laget av et firma i Bergen – kjempefine) og muntlig fortelling.. De hadde også fått fylkesmuseet med på å lage end dle kopier av steinaldervåpen som barna kunne bruke når de forsøkte å leve på steinaldervis. (pil og bue, flintkniver, beinredskaper og lignende) Trekker også inn mat-perspektivet. Starter på 4. trinn.
	Nevenyttig ungdom praktiserer og lærer kulturminnevern.
	Olav Bolstad, sosialfaglig lærer ved Hardanger fartøyvernsenter fortalte om hvordan ungdom som ikke finner seg til rette på vanlig skole, lærer å ta ansvar og bruke kunnskaper i en fornuftig sammenheng.
	De to siste innleggene var Nettbasert læringsarena for skole, forvaltning næringsliv i kommunene Øksnes, Bø og Sortland og Barn og unge i gamle skolebygg, nye skoler i gamle bygninger. Der deltok vi ikke.