Referat fra seminar om nettverkssamarbeid for (kultur)miljø og samfunnsutvikling
Riksantikvarens Utviklingsnett - Oslo, 5/12-2006
 
Bent Ek deltok fra Kulturminnerådet.
 
Marit Huuse, RA: Kulturmiljø og nettverkssamarbeid

Strategisk mål for kulturminnevernet:
    - gi grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning
    - bevare et representativt utvalg av kulturminner

Erfaringer med nettverkssamarbeid:
     - bør ikke være for mange deltakere
     - godt planlagte samlinger med gode foredragsholdere
     - kontakt mellom samlingene

 
 
Håkon Lorentzen, Institutt for Samfunnsforskning: Nettverksbygging og partnerskap - stat, kommune og de frivillige organisasjoner
  Har tradisjonelt vært klare grenser mellom offentlig sektor, næringsliv, organisasjonsliv og familie - lite tradisjon for samarbeid mellom disse sfærene. Kulturorganisasjoner drives med 47% offentlig tilskudd, 44% egeninntekter og bare 9% fra næringslivet. Dugnad er et særnorsk fenomen, røtter i middelalderen, tatt i bruk i organisasjonsarbeid på 1820-tallet.
  Tendens i organisasjonssamfunnet de seinere år: Overgang fra hierarkiske strukturer (sentralorganisasjonen styrer de lokale medlemsorganisasjonene) til nettverk: samarbeid på lokalplanet mellom ulike typer organisasjon, og mellom ulike sektorer (organisasjonsliv - kirke - skole - næringsliv) - danner "partnerskap" om spesielle prosjekter.
  Eksempel på vellykket partnerskapsprosjekt er restaureringen av D/S Osterøy - frivillig engasjement utløste økonomisk støtte både fra offentlig sektor og næringsliv, skyldtes god oppfølging, slik at også de som bevilget penger fikk et eierforhold til prosjektet.
  Partnerskap fører ofte til et møte mellom amatører og profesjonelle - viktig med gjensidig forståelse og respekt. Utfordringen består i å forene to ulike kunnskapsregimer, ett bygget på faglig kompetanse, det andre på lokalkunnskap - hvis en greier dette, kan det føre til en kombinasjon av entusiasme og langsiktighet som er nødvendig for at prosjektet skal lykkes. Viktig å innse at en ikke kan "kommandere frivilligheten" ut ifra faglige kriterier. Amatørenes entusiasme må være drivkraften i prosjektet, mens faglige kompetanse kan bidra til å styre det og bidra til kontinuitet.
   
 

Kommentar: Dette er svært relevant for Kulturminnerådet - kulturminnevernprosjekter i nærmiljøene bør bygge på et partnerskap mellom Rådet og ulike institusjoner (grendeutvalg, skoler, velforeninger etc.) - viktig å ta utgangspunkt i lokale initiativ. Må være viktig at det finnes samtale-og diskusjonsfora for å etablere slike partnerskap (kulturminneseminarene).
 
 
 
Frode S. Lindtvedt, KS: Livskraftige kommuner - hvordan jobbe i kommunenettverk for (kultur)miljø og samfunnsutvikling
   
  Nettverkssamarbeid er en (av flere mulige) metoder der en tar i bruk bestemte virkemidler for å nå et mål - har liten verdi dersom det ikke finnes noe mål eller egnede virkemidler for å nå målet. Nødvendige forutsetninger er individuell bevisstgjøring (entusiasme) og kollektiv organisering.
  Orienterte om "Eff.nettverkene".
 

"Livskraftige kommuner" - samarbeidsprosjekt mellom MD og KS 2006-2010 (kompetansenettverk for miljø og samfunnsutvikling), skal:
    - utvikle en offensiv strategi
    - bidra til økt kompetanse
    - aktivisere lokalbefolkningen
  Ett av de seks hovedtemaene er "Kulturarven som grunnlag for nærings-og samfunnsutvikling". Deltakere: Odda, Tinn, Narvik, Kirkenes.
 

Arbeidet som gjøres mellom samlingen viktigere enn selve samlingen, men vellykkede samlinger kan bidra til at det jobbes godt mellom samlingene. Samlingene skal:
    - Inspirere (til samfunnsansvar)
    - Identifisere (situasjonen i dag og aktuelle utviklingstrekk)
    - Involvere (gjennom dialog og partnerskap)
    - Integrere (miljøtenkning i plan-og styringssystemer)
    - Iverksette (tiltak)
 

Dessuten kan nettverk bidra til å:
    - synliggjøre gode eksempler
    - formidle metoder og arbeidsformer
    - trekke inn eksterne ressursmiljøer
    - påvirke endringer i rammebetingelsene
  Eksempel på godt og meningsfylt slagord: "Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker" - signaliserer samarbeid, endringspotensiale og bærekraftighet i en og samme setning. Har bidratt til deltakelse og identitetsbygging i Øvre Eiker.
  Kommunene har lenge hatt et stort fokus på innbyggerne som brukere av kommunale tjenester - dialog innenfor snevre sektorer. Nødvendig med en bredere dialog om samfunnsutviklingen generelt, som også berører forholdet til framtidige generasjoner - fra "sosial kontrakt" til "økologisk demokrati".
  Målene for et nettverkssamarbeid må være: Spesifiserte, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidsbestemte (SMART).
   
   
Olav Stav, miljøvernsjef Stavanger kommune: Nettverksbygging i og mellom kommuner
   
 

LA 21 fokuserer på demokratisk deltakelse, langsiktig tenkning, global tenkning og fokus på livskvalitet. Stavanger har gjennomført en rekke "grønne prosjekter" - samarbeid mellom kommunen, næringslivet. Flere ulike delprosjekter, med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Viktig med kontinuitet, både når det gjelder organisering og personer. Krever:
    - politisk forankring
    - tverretatlig samarbeid
    - partnerskap ("sammen med")
    - bærekraftig verdiforankring
    - handlings-og tiltaksplan (med nødvendige økonomiske ressurser)
    - gjennomføring
    - dokumentasjon av resultatet
 

Det har vært vellykket å engasjere beboere, organisasjoner og næringsliv i arealplanarbeidet - "visjonssamlinger" som grunnlag for en handlingsplan som deretter sendes på høring. Har også prosjekter der barn utfordres til å komme med visjoner for sitt nærmiljø. Begrensningene ligger i kommunens kapasitet, samt behovet for tilpasning til eksisterende planer.
  Eksempel: "Grønn boligutbygging" (inkl. rehabilitering), der en integrerer miljøtenkning fra starten. Viktig å følge opp med gid informasjon. Har gitt ut egen håndbok for dette: "Grønn rehabilitering" og tilbyr kurs i dette i samarbeid med fylket.
  Forutsetningen for at en skal ivareta miljøvern og kulturvern på en skikkelig måte, er at det finnes en kommunedelplan for dette.
   
   
Susan M. Guerra: Erfaringer fra nettverk som metode for lokalsamfunnsutvikling i bydel Sagene
   
  Sagene preget av sterk befolkningsvekst og stor boligbygging. Samfunnshuset etablert som et senter for LA21-arbeid. Har etablert eget LA21-forum, med beboere, organisasjoner, næringsliv, politikere og administrasjon, som behandler med arealplaner (fra 8 til 30 personer). Bygges videre ut via personlige nettverk - alle har et sosialt nettverk. Diskusjon og sosiale aktiviteter, utstillinger, beplanting i parker, opprustning av veier m.m. Målet er et mangfoldig og morsomt nærmiljø, preget av dialog, visjoner, medvirkning, kreativitet, verdier etc. etc.
   
  Kommentar: Eksempel på nettverk uten klart definerte mål, der aktiviteten i seg selv er viktigere enn resultatene ("sosialt nettverk").
   
   
John Bjørn Koksvik, RA: Fleksibilitet og kreativitet som en forutsetning for etablering av samarbeid
  Styrken ved nettverksarbeid er at det styrker kreativitet og fleksibilitet. Et nettverker en allianse av deltakere med felles mål, resultatorientert og tidsbegrenset. Kan oppstå og oppløses raskt, har en dynamisk arbeidsmåte. Viktig supplement til de mer stivbeinte forvaltningssystemene, men kan samtidig systematisk kobles til disse. Behovet for nettverksarbeid øker stadig, bidrar både til utvikling og stabilisering, samt deltakelse. Kommunene trenger nettverk både utover og innover. Kommunesektoren er i stadig mindre grad en "selvstendig enhet", avhengig av nettverksbygging for å fungere - mindre tydelig skille enn før mellom kommunal sektor og resten av samfunnet.
  Viktig å drive kulturminnevern i samarbeid med nærmiljøet. Nødvendig med en offensiv holdning.
 
 

Bent Ek, 8/12-2006