| Program/innhold |
| |
Åpning
Trond Giske, Kultur-og kirkeminister |
Globalisering er et viktig tidsskille i verdenshistorien - raske endringer skaper frykt, og en bevisst kulturpolitikk er nødvendig for å motvirke dette - samspill mellom mange aktører er viktig. Hovedutfordringen i Mangfoldsåret er å skape positive holdninger til kulturelt mangfold som en ressurs. Han understreket at målet ikke er størst mulig aktivitet i Mangfoldsåret, men langsiktige resultater, og at "mangfold" ikke er en sektor - all ressursbruk må ta hensyn til det kulturelle mangfoldet. |
| |
| |
Mangfoldsperspektiver - forandring og forankring
Bente Guro Møller, nasjonal koordinator for Mangfoldsåret |
| Integrasjon handler om respekt, likeverd og relasjoner - dette må bygges opp over tid. ABM-institusjonene har tradisjon for langsiktig tenkning helhetlig perspektiv og er derfor viktig motvekt til massemedia som premissleverandør i samfunnsdebatten. Understreket at immateriell kulturarv viktig - dette er ofte den eneste kulturarven flyktninger har med seg. |
Vi ser en utvikling fra et flerkulturelt samfunn via et multikulturelt til et kosmopolitisk samfunn. Institusjonene må ha utvikle organisasjon, langsiktige strategier og samarbeidspartnere som tar hensyn til dette - viktig å se det som skjer i mangfoldåret i et slikt langsiktig perspektiv. Nettsted: www.kultureltmangfold.no.
|
| |
| |
Minoriteter og kulturelt mangfald på ABM-feltet
Jon Birger Østby og Randi Ertesvåg, ABM-utvikling |
Norge er tilsluttet UNESCO-konvensjoner om blant annet kulturelt mangfold og immateriell kulturarv - dette er viktig som grunnlag for toleranse og demokratisering internasjonalt. Viktig å få fram at "integrasjon" innebærer gjensidig tilpasning og forandring (kan sammenliknes med et ekteskap). |
| |
| |
Det globale i det lokale - strategisk planarbeid
Siv Tørudbakken, fylkesrådsleder, Hedmark |
Tok utgangspunkt i hvordan de rasistiske hendelser i Brummundal tidlig på 1990-tallet hadde skapt et fokus på anti-rasisme og på museers og skolers rolle - har blant annet ført til opprettelsen av Norsk skogfinsk museum og dokumentasjon av romani-folket ved Glomdalsmuseet. Ønsket velkommen til "Flerkulturelt kompetansesenter" ved Glomdalsmuseet og Barnas internasjonale kulturfestival ved Norsk Jernbanemuseum. |
| |
| |
Det flerspråklige biblioteket - bibliotekenes alibi eller gode fe?
Kirsten Leth Nielsen, Deichmanske bibliotek |
"Det Flerspråklige Biblioteket" startet som en ordning for innkjøp av fremmedspråklige bøker - har utviklet seg til et kompetansesenter for bibliotekene, med hele befolkningen som målgruppe. Målet er å styrke kommunikasjon på tvers av språkskiller og kulturell bakgrunn. Nettsted: www.dfb.deichman.no.
|
| |
| |
Kulturelt mangfold er ikke en sektor
Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold v/Hans Philip Einarson, Oslo Museum/IKM og
Grethe Paulsen Vie, Haugalandmuseene |
"Mangfoldsnettverket" har eksistert som et uformelt nettverk siden 1999, etablert offisielt i 2006 - ca. 20 museer deltar. Fungerer som en læringsarena - arrangerer kurs om ulike temaer. Legger vekt på å trekke inn kulturelt mangfold i alle sammenhenger: Mangfold er ikke en sektor, men et perspektiv. Understreket at mennesker med minoritetsbakgrunn må rekruteres til stillinger i ABM-institusjonene, ikke bare til frivillig innsats på prosjektbasis. Avsluttet med en presentasjon av prosjektet "Båtreisende på Vestlandet". |
| |
| |
Frå Zenica til Sand - den lange vegen til bygde-Norge
Roy Høibo og Sanja Ignjatic, Ryfylkemuseet
|
| Fortalte om erfaringer som jugoslavisk flyktning i norske asylmottak, samt om integrasjonsprosessen i Sauda kommune og om Ryfylkemuseets satsning på å samle inn dokumentasjon om innflyttere med ulik kulturell bakgrunn. |
| |
Hisham Zaman, filmregissør
Filmene Vinterland og Bawke |
| Viste utdrag fra de prisbelønte filmene "Vinterland" og "Bawke" og fortalte om prosessen med å lage filmene. |
| |
| |
Ikke om oss, men med oss - om digitale fortellinger
Mari Møystad og Ragne Hauge Harviken, Glomdalsmuseet |
Fortalte om
arbeidet med dokumentasjon og formidling ved Glomdalsmuseet - har satset på medvirkning fra minoritetene og på å få fram mangfoldet av minoritetskulturer. Egne utstillinger/arrangementer om dette, men blir i økende grad integrert i annen virksomhet ved museet. Digitale historier: bruker multimedia til å presentere livshistorier, laget og fortalt av fortelleren selv.
|
| |
| |
Ruth Reese og bokhandleren fra Pakistan
Ellen Røsjø, Oslo Byarkiv |
| Mange eksempler på politisk motivert utslettelse av kulturminner: "Den som ikke finnes i arkivet, finnes ikke" (f.eks. i Jugoslavia og Palestina). Oslo Byarkiv arbeider med å samle innvandrerarkiver og intervjuer av innvandrere - er et helt nødvendig supplement til offentlige arkiver for å bevare innvandrernes historie. Mer om aktiviteten i Mangdoldåret på Oslo Byarkivs nettsider. |
Fortalte om Ruth Reeses virksomhet som sangerinne og folkeopplyser og om Muhammad Anwar Soofis innsats for å gjøre pakistanske bøker og tidsskrifter tilgjengelig i Norge. |
| |
| |
Forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn - et samarbeidsprosjekt mellom skole og museum
Eva Johansen, Alta Museum |
Fortalte om undervisningsopplegg
om demokrati og kulturell sameksistens. Bruker Howard Gardener som pedagogisk grunnlag: tar utgangspunkt i elevens egne erfaringer, stereotypier og fordommer. |
| |
| |
Mennesker og møter - hvordan bygge allianser
Aud Jorun Aano, Stavanger bibliotek |
Undersøkelser viser at 92% av innvandrere bruker biblioteket mer enn 2 ganger pr uke - men kommunikasjon med norske brukere kommer ikke av seg selv. Viktig for biblioteket å ha personlig kontakt med brukerne, men også kontakt med skolene, barnehager, læringssenter, frivillige organisasjoner, flyktningeguider o.s.v. Viktig å ta utgangspunkt i innvandrernes egne ønsker. |
| |
| |
PLACE (Public Libraries - Arenas for Citizenship)
Ragnar Audunson, HiO |
| Det multikulturelle samfunnet er i utgangspunktet en enestående mulighet for kulturell utveksling, men det er også en fare for kulturell isolasjon: Parallellkulturer. Kulturell utveksling forutsetter et minimum av felles normer og verdier - utfordringen ligger i en balansegang mellom dette og mangfold som en positiv verdi. Utgangspunktet for PLACE-prosjektet er hvordan folkebibliotekene kan bidra til dette. |
| Prosjekt over 4 år (6 mill. kr.), samarbeid mellom Høgskolen i Oslo, Universitetet i Tromsø og Arkitekthøgskolen - driver casestudier, kvalitative studier, internasjonale sammenlikninger og formidling (åpen forelesningsserie). |
| Biblioteket er viktig som uformelt møtested (torg), og som en "meta-møteplass" (der en kan få informasjon om andre møteplasser) - viktig del av den offentlige sfæren, som en mangfoldig, fleksibelt og uforpliktende ("lav-intensiv") møteplass. |
| Målet er å bygge sosial kapital (stabile samhandlingsrelasjoner) innad i tette grupper, men samtidig få til brobygging mellom grupper - bibliotekene kan bidra ved å legge til rette for sosiale/personlige relasjoner innenfor institusjonelle rammer. |
Integrering innebærer at både innvandrere og nordmenn må integreres i det flerkulturelle samfunnet. |
