| Program/innhold |
| |
Omvisning på Preus Fotomuseum
Jonas Ekeberg og Jens Gold |
| Omvisning i utstillingen og på laboratoriet, med mye interessant informasjon om fotohistorie og fotobevaring. |
| |
| |
Foto som historisk kilde
Anne Aune, Hordaland Fylkesarkiv |
| Foto brukes oftest som en illustrasjon av innholdet i en tekst, men er også en selvstendig historisk kilde - kan ha både konkret innhold (opprinnelig kontekst) og symbolsk innhold (generalisert kontekst). Også seriøse historikere er ofte for lite flinke til å bruke foto som kildemateriale - nesten ingen kildekritikk. Eksempel på et godt unntak: Bjerkreimboka, som har systematisk og problematiserende bruk av foto, inkludert hva det ikke finnes bilder av (kjøkken og fjøs). Det ligger en fare i at høyere sosiale lag overrepresentert i fotoarkivene - viktig å oppsøke arbeiderklassen, skaffe bilder derfra (og av kvinner). |
| |
| |
Luftskipet Norge som Polarbildet
Harald A. Østergaard, Nasjonalbiblioteket |
| Fotografier var et viktig virkemiddel når polarheltene skulle selge sine bøker - mange av bildene er tatt i atelier eller i Norge (Bunnefjorden) - spesielt Amundsen brukte slike illustrasjoner ukritisk, mens Nansen skilte bevisst mellom dokumentasjonsfoto (datert) og illustrasjonsfoto. |
| Fotoene fra Norge-ekspedisjonener alle arkivert under Amundsen, som deltok som passasjer på en tredjedel av ekspedisjonen - det norske flagget er ofte håndkolorert, i motsetning til selve luftskipet, som hadde italienske farver. |
| Det berømte fotoet av teltet på Sydpolen er opp gjennom historien bare blitt gjengitt fra bøker (flere versjoner, enkelte av dem manipulert) - originalbildet ble oppbevart i National Library of Tasmania. |
| |
| |
Ut av mørkerommet
Per Olav Torgnesskar, ABM-utvikling |
| Digitalisering av fotosamlingene i norske ABM-institusjoner (22 mill. foto) vil kreve 1260 årsverk og koste 725 mill. kroner - krever at dette feltet prioriteres, samtidig som det er behov for økte ressurser og effektivisering. Anbefalte at mest mulig materiale legges ut - registrering kan komme siden, i en interaktiv dialog med publikum. |
| Lite planmessig innsamling i dag - de fleste driver kun passivt mottak - oversikt over det en har er viktig for å planlegge innsamling. |
| Behov for nasjonale registreringsstandarder (samarbeid Asta-Primus), offentlige tilskudd, regionale kompetansesentra, og kompetanseheving (formaliserte kurstilbud, håndbok). |
| ABMU foreslår regionale plandokumenter som grunnlag for
samordnet digitaliseringsarbeid og
lokal koordinering, og dessuten et eget Fjellanger-Widerøe-prosjekt. |
Har etablert et nasjonalt nettverk i regi av Preus Fotomuseum - det arbeides med en katalogiseringsstandard, utvalgskriterier, utdanningstilbud (modul ved høgskolene), nasjonal bevaringsplan, nasjonal publikasjonsplan og Stortingsmelding om "digitalisering av kulturarven" (kommer våren 2008, bør føre til bevilgninger). |
| |
| |
FORA-prosjektet i Vestfold
Kristin Halaas |
| En regional verneplan er grunnlaget for de prioriteringene som er gjort i forbindelse med FORA (foto-redningskasjon). Opprettet et felles fotomagasin ved Museumssenter Vestfold, fører til effektivisering. Sparer mye tid ved å avfotografere istedenfor å skanne. |
| Når det gjelder bruken av bilder, er det ofte et problem at bilderedaksjon først kommer inn helt mot slutten av bokprosjekter - fører til at mye blir ikke brukt, og at foto ikke brukes som kilde. |
| |
| |
Hvordan skrive for nettet?
Christine Calvert, tekstdoktor |
Gjennomgang av enkle virkemidler for å nå igjennom med et budskap på internett:
- bruke
lister, med punktmerker
- halvfete ord eller mellomtidtler (må ikke overdrives)
- unngå blokkbokstaver, kursiv, understreking og farver
- inndeling i avsnitt, maks. 2-5 linjer
- bruke selvforklarende lenker, (ikke "her")
- bruke alt-tekst til bilder
- si ifra når lenker åpner pdf eller ny nettleser
- konsekvent bruk av self/parent |
| Eget nettsted: www.tekstdoktor.no |
| |
| |
Samlinger på nettet - en kulturnetthistorie
Gunnar Urtegård, Sogn og Fjordane Fylkesarkiv
|
| Eksempel på langsiktig systematisk arbeid: British Museum, som startet digitalisering 1979, har digitalisert foto av 17 millioner gjenstander. |
| Kulturnett Sogn og Fjordane har 600.000 besøk i løpet av et år - nyheter er samsøk og
fylkesatlas. Flere trinn: digital produksjon av rådata, distribusjon av rådata, skriving av artikler, samsøk/integrering av andre nettsteder. Det er viktig å skille mellom produksjon (knyttet til base) og distribusjon (som kan skje gjennom ulike nettsteder). |
| Har vært viktig å involvere politisk nivå for å få til en lokal/regional satsning. ABM Sogn og Fjordane blir antagelig etablert som en permanent institusjon 1.1.2008. |
| Viktig at ABM-sektoren ikke får A-og B-institusjoner. Digitalisering av kulturarven må i stor grad gjennomføres lokalt, men viktig med regional koordinering. Kulturnettene kan fungere som regionale innganger. |
| Den nye samsøkfunksjonen på Kulturnett Sogn og Fjordane kan tas i bruk nasjonalt. |
Framtidsmuligheter:
- brukt av kart, registrering av GPS-koordinater i forbindelse med arkiver, fotografier o.s.v
- informasjon om kulturminner via mobilen når en går på tur
- audioguide (mp3-guiden)
- felles lyd-og videobase, der redigerte klipp gjøres søkbare
- interaktiv registrering av opplysninger om foto
- semantisk integrering: f.eks. fritekstsøk som skiller mellom personer og steder med samme navn
- kobling til andre nettsteder (f.eks. Verdensarvens nettsider) |
| Konklusjon: Alt avhenger av innholdet - må bruke tid på å lokke med dyktige tekstforfattere |
| |
| |
Kulturnett Buskerud-Vestfold-Telemark
Ellen Høstmark Bustø og Jannicke Røgler
|
Kulturnett BTV ble etablert mars 2007 - et kulturhistorisk leksikon er påbegynt, men eller har det vært lite utvikling, ingen markedsføring og lite besøk på nettstedet. |
| Ønsker å satse på utvikling av eldreveven, ABM-samsøk (del av nasjonalt prosjekt) og elevressurser (også del av nasjonalt prosjekt). Strategien er å spisse satsningen mot skoler og en lokal profil. Problem: Har kun prosjektmidler (350.000 kr. fra ABMU) - ingen driftsmidler eller stillingsressurs. |
| |
| |
| Debatt |
Carsten Tobiassen fra WebOn Kompetanse innledet: på en skala for "digital synlighet fra 1-100 scorer Kulturnett BTV bare 3! Han anbefalte følgende strategier:
- produsere godt innhold
- ha klare mål/målgrupper
- sørge for strategisk forankring
- etablere kanaler for samspill (mellom nettet og fysiske verden) |
Urtegård:
Langvarig prosess å integrere alle institusjoner som bidragsytere i nettverket, må arbeide langsiktig og tolmodig. Politisk forankring er viktig - Sogn og Fjordane fylke har 2 mill. kr. i fast bevilgning + prosjektmidler. |
Tobiassen:
Provosert over at bevilgningene er så små - burde brukes 10-15 mill. kr. i hvert fylke på digitalisering av kulturarven - atsningen på internett står ikke i forhold til den betydningen dette har fått i samfunnet - jfr. Storbritannias satsning på digitalisering i museumssektoren: www.24hourmuseum.org.uk. |
Urtegård:
Nødvendig at det bevilges statlige midler, men det må bygges opp et regionalt/lokalt apparat slik at pengene kan brukes effektivt. |
Bustø:
Bruken av Kulturnett innebærer ofte ikke noe ekstra skrivearbeid - dreier seg om å distribuere det en legger ut på egne sider slik at det blir synlig. |
| Viktig med politisk forankring - siden en ikke tjener penger på nettsatsningen, er det viktig å kommunisere andre argumenter for å spre kulturarven. |
Tobiassen:
Viktig å ha felles publiseringsverktøy i de ulike institusjonen (forenkler gjenbruk av artikler), samt opplæring. Løsningen ligger i å forbedre Kulturnett, ikke i å begynne å lete etter alternative løsninger. |
