| Program/innhold |
| |
Hva inneholder et kommunearkiv?
Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal |
| Kommunearkivene kan inneholde mye - første betingelse er at kataloger må være tilgjengelige. |
| Bruken av kommunearkiver som historisk kilde: |
| 1. |
Kommunen som institusjon: Ulike kommunale virksomheter, ulike perioder, komparativ tilnærming, endringer, årsaker |
| 2. |
Kommunen som aktør i lokalsamfunnet: Forhold tilnæringsvirksomhet, i krisesituasjoner etc., aktiv/passiv rolle, hva engasjerer kommunen seg i: opprettelse av nemnder - konsekvenser av dette) |
| 3. |
Kommunen som arena: Den politiske debatten belyser sosiale og geografiske, ideologiske konflikter etc. |
| 4. |
Kommunen som speil: Dokumentene gir uttrykk for holdninger (til fattige, minoriteter etc), ordensregler. |
| 5. |
Kildemateriale til enkeltemner: Nemnder, kommunale selskaper etc. |
6. |
Formidling/innlevelse: Mange dokumenter preges av nærhet til personer, kan brukes som kvalitative kilder (eksempler). |
Mye kommunalt materiale oppbevares fortsatt privat - for å få tak i dette er det viktig å opplyse om at materialet blir bevart og tilgjengelig av de kommunale arkivinstitusjonene. |
| |
| |
Jakten på Ola Nordmann - et livsløp belyst gjennom et kommunearkiv
Frøydis Antonsen, IKA Troms |
| En del kommunale arkiver i Riksarkivet, f.eks. kommisjoinsarkiver, folkeregister m.m |
| Hjemstavnserklæringer kan være en viktig kilde til personhistorie, fra 1860-tallet. Andre eksempler er jordmorprotokoller (Helseråd) og skolearkiver. |
| Mye materiale i kommunearkivene egner seg til å gjøre historien levende, men ligger også en fare ved å bruke det kuriøse som eksempel - kan bygge opp rundt fordommer. Viktig å bruke kontekst når materialet skal tolkes. |
Katalogene kan ikke fortelle alt - katalogen er "kart over fiskevann", de ansatte ved arkivene er de lokalkjente som vet hvor ørreten er (men som ikke sier det hvis en ikke blir spurt). |
| |
| |
Hvilke lover og regler styrer adgangen til kommunearkivene?
Kari Remseth, IKA Trøndelag |
| Mange lover er aktuelle: Arkivloven, Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, Forskeres rett til innsyn, andre lover (f.eks. Helseloven). |
Arkivloven (04.12.1992) pålegger myndighetene å sikre dokumentasjon av juridisk verdi, men også av kulturell og forskningsmessig verdi - inneholder bestemmelser om bevaring og tilgjengelighet. |
| Offentlighetsloven (19.06.1970) slår fast at
enhver har rett til innsyn i dokumenter, journaler, sakskart, databaser (evt kopi der sensitive opplysn er sladdet). Spesielt innsynsretten i databaser byr på praktiske utfordringer. Loven hjemler også unntak fra offentlighet: Taushetsplikt (§5a eller §13-1 og 13-2). |
| Forvaltningsloven (10.02.1967): Inneholder bestemmelser om taushetsplikt, saksbehandlingsrutiner, regulerer parters innsynsrett og forskeres innsynsrett - gir hjemmel for unntak fra taushetsplikten dersom det ikke er behov for bekyttelse (hvis opplysningene er statistisk framstilt, eller er alminnelig kjent eller at partene samtykker). §
13a, 13b, 13d og 13e gir forskeres innsynsrett - hvis det ikke medfører ulempe for andre interesser (gir samme taushetsplikt som for ansatte) - dette gis av ansvarlig departementene (ikke av kommunen eller arkivinstitusjonen). |
| Personopplysningsloven (01.01.2001): Gjelder sensitive oppkysninger om nålevende personer. Oppheves dersom en har samtykke fra vedkommende person. |
| |
| |
Hvor langt skal man strekke høfligheten?
Egil Christophersen, bygdebokforfatter |
| Innledet med en påminnelse om aktuelle memoarbøker (Eli Hagen, Carl I Hagen, Gerd-Liv Valla, Alf Prøysen, Trond Kikrvaag) som har vakt debatt om hva en kan/bør skrive om nålevende og avdøde personer. Konklusjonen er at juridisk kan en gå svært langt - behov for en etisk debatt om hva profesjonelle historikere bør skrive om. |
| Må ta hensyn til personen selv og personens ettermæle, men også de nærmeste
- vise varsomhet m.h.t. straffbare forhold, umoralske handlinger + personsensitive opplysninger - dette må veies opp mot behovet for å gi et korrekt/nyansert bilde av vedkommende - må ses i lys av om en sak hadde offentlig interesse i samtiden og om vedkommene var en offentlig person (spesielt om de forvalter makt) - må bruke sunn fornuft. |
| Overdreven bruk av personvern kan føre til at en utelater å ta med viktigte opplysninger (kan gi skjevt bilde av virkeligheten) eller anonymiserer personer (rykter kan leve videre, mannen i gata forblir anonym). Kan være bedre å
problematisere: kommentere og eventuelt ta livet av myter. |
| |
| |
| Debatt |
| Sprauten: Minnemateriale er en viktig kilde i bygdebokarbeid, men bruken av dette er ikke etisk uproblematisk. Det er viktig at en ikke lar en negativ enkeltepisode bli stående som en persons ettermæle. |
| |
| |
Lokalhistorikernes bruk av kommunearkivene
Egil Nysæter, Hordaland Fylkesarkiv |
| Kommunearkivene inneholder mye kvalitativt materiale kan være interessant for slektsforskere, men tungvint å finne fram til - problem at
nyere arkiver (etter 1965) er mindre tilgjengelig , det mangler kataloger, og kommunene gjennomgikk hyppigere omorganiseringer. |
| Sentralisering i kommunale arkivinstitusjoner gir antagelig økt tilgjengelighet. |
| Søk i databaser kan virke uoversiktelig - Hordaland fylkesarkiv har skannet hele katalogen i pdf-format. |
| Behov for mer litteratur om kommunale arkiver - Mykland/Marsdalen er beregnet på fagfolk - arbeides med en publikumsversjon i regi av ABM-utvikling. |
| Digitalisering av kommunalt arkivmateriale er ønskelig - dette må være kommunenes ansvar, men med statlig delfinansiering - nødvendig med en aktiv lobbyvirksomhet for å få til dette. |
| |
| |
Hvorfor har lokalhistorikerne i liten grad interessert seg for kommunearkivene?
Steinar Aas, Universitetet i Tromsø |
| Skiftende kommunegrenser, delinger og sammenslåinger gjør kommunale arkiver tungvinte å bruke - gamle landkommuner er ofte underrepresentert, mindre er bevart enn fra bykommunene. |
| En moderne bygdebok er en generell samfunnshistorie, ikke en institusjonshistorie - kommunearkivene må brukes sammen med andre kilder (aviser, muntlig tradisjon). |
| Bruken av arkiver endrer seg med trender i historiefaget - materiale som er uaktuelt i dag kan bli aktuelt seinere - bør være varsom med kasaksjon. |
Kommunearkivene ofte for lite flinke til å gjøre materialet kjent for brukerne. Arkivfaglig utdannelse bør styrkes, både for arkivarer og faghistorikere - forsøker å gjøre dette ved Universitetet i Tromsø gjennom undervisningstilbudet Ting og tekst - arkiv- og museumskunnskap i et historiefaglig perspektiv. |
| |
| |
| Debatt |
| Stort tidspress og krav om å se de lange linjene gjør bruk av kommunearkivene (med stor grad av detaljrikdom) lite aktuelt i bygdebokarbeid. |
| Nysæter: Bygdebokforfattere er i stor grad avhengig av sekundærkilder - kommunearkivene er mest aktuelt for amatørhistorikere. |
| Røsjø: Etterlyser samarbeid mellom arkiv og utdanningsinstitusjoner - vanskelig å få studenter til kildestudieprosjekter - behov for økt grunnforskning! |
| |
| |
Minoriteter i nasjonens hukommelse
Bjørg Evjen, Universitetet i Tromsø |
Viktig å kjenne terminologien når en studerer miniortetshistorie (eks. finn, lapp, same) - bruken varierer med tid og sted. Minoritetenes historie ble påvirket av industrialisering (fra 1900), velferdsstaten (fra 1950) og den nye etnopolitikken (fra 1970). Viktige kilder i kommunearkivene kan være skole, fattigvesen, boligsaken.
|
| |
| |
Innsamling av minoritetsarkiv
Ellen Røsjø, Oslo Byarkiv |
Ødeleggelse av arkiver kan være et ledd i etnisk rensnkning: "Den som ikke finnes i arkivet, finnes ikke. Byarkivet har hatt hovedfokus på innsamling av aviser, flyveblader og arkiv fra organisasjoner, men også en del fra næringsliv og trossamfunn.
Mange er skeptiske til offentlige arkiver (p.g.a. erfaringer fra hjemlandet og Norge) - viktig med døråpnere (f.eks. Innvandrerrådet).
Prosjektet har resultert i utgivelse av intervjuer, hefte og utstilling + samarbeid med Nordic Black Theatre: spilte forestilling i arkivet.
Fortalte om Ruth Reeses virksomhet som sangerinne og folkeopplyser og om Muhammad Anwar Soofis innsats for å gjøre pakistanske bøker og tidsskrifter tilgjengelig i Norge. |
| |
| |
Minoriteter i offentlige arkiver
Kaisa Maliniemi Lindbach, LLPs kvenprosjekt |
Prosjekt om samer og kvener i Nordreisa og Porsanger, der en blant annet har brukt personsensitivt materiale. Erfaringen er at det er lang behandlingstid av søknader om innsyn, som behandles av ulike deperatementer avhengig av saksområder. Konklusjon: Helt utilfredsstillende ordning
Undersøkelsen avdekket overraskende mange dokumenter på samisk og kvensk fra omkring 1900 - i Sistrand (Porsanger) ble dette brukt som skriftspråk i kommuneadministrasjonen ved siden av norsk. Dette står i skarp kontrast til den statlig fornorskningspolitikken som ble ført i andre områder (f.eks. Nordreisa) - trolig sammenheng med at det i Porsanger dreide seg om gammel innvandring og at avstanden fra riksgrensen var stor - ble ikke oppfattet som en sikkerhetstrussel.
Dokument fra 1747 (troskapsbrev), skrevet på norsk og kvensk annenhver linje, viser at kvensk tidlig ble brukt som skriftspråk. Kvener og samer hadde offentlige verv, må nyansere oppfatningen av disse gruppene som undertrykte minoriteter. Endrer også bildet av den monolittiske embetsmannsstaten - materialet i kommunearkivene åpner for en mer nyansert oppfatning av møtet mellom storsamfunn og minoriteter. |
| |
| |
Arkiv i bibliotek
Kjetil Reithaug, IKA Vest-Agder |
Nasjonalt prosjekt, gjennomført regionalt (Sør-Tørndelag, Møre og Romsdal, Vest-Agder), der målet er å øke bevisstheten om arkivet som institusjon og arkivmateriale som kilde. Arkivene må også ta imot barn som "vil se noe gammelt". Arkivene kan lære av bibliotekets erfaring med formidling og kundebehandling, mens bibliotekpersonalet lærer om arkiv, slik at de kan betjene publikum.
Viktige elementer i prosjektet:
- arkivkataloger legges ut på internett
- arkivbussen besøker bibliotekene (flere besøkende gjennom dette enn på egen lesesal)
- temaprosjekter
Samarbeid med skolene: Undervisning om skrifttyper, bruk av fjærpenn og blekk, bruker hansker når en ser på originaler.
Samarbeid med historielag og slektshistorielag: Økt kunnskap om kommunearkiver, kan brukes til artikler i årsskrfter m.m. Arrangerer arbeidsseminarer, temakvelder og besøk på IKA.
Stiller strenge krav til lokaler: følger arkivforskriften |
| |
| |
Hjerne, hukommelse og arkiv
Per Andersen, nevrofysiolog |
| Om hjernen som kroppens arkiv. |
| |
| |
Auditiv formidling - minnemateriale på nett
Ketil Jensen, Arkiv i Nordland |
Oppbevarer ca.300 timer lydmateriale (mye samlet av forfatter Dag Skogheim), opptak fra "fortellerstuer" m.m.
Digitalisering og redigering krever kompetanse og ressurser. Samarbeid mellom Arkiv i Nordland, Salten Museum og lokale bibliotek om dette.
Digitalisert materiale kan brukes til:
- skrive artikkel (settes inn i en kontekst)
- månedens lyd
- lyd-og bildemontasje
- nettutstillinger
Fører til:
-
mye oppmerksomhet
- nye brukergrupper
- nye samarbeidspartnere |
| |
| |
Formidling av kommunearkiv på nett
Rune Lothe, IKA Hordaland |
Første skritt: Bruke internett til å informere om åpningstider, gi
veieldning, forklare arkivfaglige begrep m.m.
Andre skritt: Legge ut kataloger - fordel med fullstednige kataloger i pdf-format, ikke bare søkemuligheter i base.
Tredje skritt: utlegging av arkivstykker (jfr. Sogn og Fjordane).
Fjerde skritt: utvikling av søkemulighetene (ABM samsøk), inkludert søk i nyere digitale arkiver. |
| |
| |
| Debatt: |
| Hva bør gjøres søkbart fra nye kommunearkiver? Spørsmål om personvern, men må også forsøke å berense mengden av irrelevante treff. |
