Over 5000 arrangementer forrige gang det var "Kulturminneår" (1997).

Miljøverndepartementet og Kirke- og Kulturdepartementet står bak - de frivillige prosjektene koordineres av Kulturvernforbundet (sekretariat) og en arbeidsgruppe med representanter fra departementene, Riksantikvaren, ABM-utvikling, Kulturvernforbundet og Norges Museumsforbund.

Tema er dagliglivets kulturminner, med vekt på kulturelt mangfold og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Ønsker et landsdekkende konsept (à la kulturminnestafetten i 1997).

Overordnet mål er å skape aktivitet, deltakelse og engasjement - rettes mot barn og unge.

To sentrale tilnærmingsmåter:
- kulturuttrykk på vandring (kulturimpulser utenfra) - viktig å få med minoritetene
- dokumenter som kulturminner: nettsider, lokalhistorisk wikipedia, dvd-produksjoner, papirprodukter

Målet er å skape økt samarbeid lokalt og åpne for lokale initiativ. Ønsker å gi økonomisk støtte til prosjekter som ligger innenfor tema og støttes av minst tre partnere.

Overordnede mål er økt kulturell toleranse og vern av kulturarven.

1997: kommunene utpekte kontaktpersoner, som var ryggraden i arbeidet. Riksantikvaren bidro med informasjonsmateriell, men det var størst etterspørsel etter det som ble produsert lokalt - stor pressedekning.

Kanaler: "La stå!" (Til alle kommuner), " Årringer" (til eiere av fredede bygg), e-post til ansatte i kulturminneforvaltningen, Utviklingsnett, Kulturminnekonferansen, Kommunekonferansen, Verdiskapningsprogrammet.

Riksantikvarens mål for 2009:
- full gjennomgang av status for alle fredede bygninger
- spesielle prosjekter: Hamningberg, Urnes, Selja, Steinvikholm, Hestmannen (krigsseiler), Bergkunst, Kystkultur
- etablere publikumsversjon av Askeladden
- dokumentasjonsprosjektet: kulturmøter med EU-land m.m
- by-og tettstedsutvikling: grøntanlegg i byer m.m.
- kulturlandskap, f.eks. "stem på ditt kulturlandskap"?

Skal etablere eget nettsted, med inngang fra www.ra.no

Kan bidra til å styrke egen institusjon, skape økt frivillig arbeid, økt oppmerksomhet fra offentligheten.

Viktig å tenke langsiktig:
- etablere samarbeid med andre kulturområder
- tenke mangfold (i alle betydninger av ordet), bygge videre på Mangfoldsåret 2008
- innsamling av dokumentasjon må ha varig verdi, viktig å samarbeide med fagmiljøer - tenke formidling

Sentrale temaer: arbeidsliv, samferdsel, religion, miljø/gjenbruk

Bør bruk "Kulturnett" som kanal.

Kulturminneåret 2009 kommer med egen nettside rett over nyttår - brukes til å dele ideer og erfaringer, "Ukens kulturminne" m.m..

Planer om regionale seminarer og nasjonale workshops (tematisk), samarbeid med KAFF.

Andre mål:
- utvikle lokalhistorisk wikipedia - arrangere workshop om dette
- utenfra-innenfor-prosjektet, knyttes til Mangfoldåret 2008 og Kulturminneåret 2009
- oppmuntre til DKS-prosjekter som ser de to årene i sammenheng
- HIFOs skrivekonkurransen vies kanskje kulturminneåret

Mulige prosjekter: nasjonalt veteranbilløp, utarbeide vandringsruter nasjonalt og lokalt - tematiske turer (urbant og ruralt)

Det finnes EU-prosjekter for å få inn lokal byggeskikk i stedsutviklingen:
a. integrere kunnskap om håndverksteradisjoner i arkitektutdanningen
b. skolering for kommnale saksbehandlere, slik at de er bedre rustet til å stå imot utbyggingspresset

Viktig å utfordre til debatt lokalt om kulturminnenes rolle - bevarings vs utbygging (spesielt i byer og tettsteder) - ønsker en skarpe kontraster mellom gammelt og nytt (fagfolk) eller harmonisering (lokalbefolkningen) - tendens mot det siste i Europa (jfr. Leipzig-charteret).

Viktig å samarbeide med andre former for kultur - et prosjekt der kunstnere brukte husmannsplasser til utstillinger vakte oppmerksomhet, og ingen ønsker lenger å rive disse plassene.

I forhold til organiseringen av Kulturminneåret bør det lages et nettverkskart.

Viktig å se Kulturminneåret i et internasjonalt perspektiv, jfr. Riksantikvarens "connecting communities".

Viktig å ta vare på de små og verneverdige fagene (handlingsbårne kulturminner) - må også ta vare på de gode fortellingene - 2009 er også "norsk fortellerår".

EU-kommisjonen har godkjent momsfritak for restaurering av verneverdige hus - dette bør tas i bruk som virkemiddel. Fra før har kommunene mulighet til å vedta fritak for eiendomsskatt.

Prosjekt: Norges låver - skoleelever tegner eller maler låvebygninger.

Prosjekt i Hurum: "Minnefinnerne", der skoleelever registrerer kulturminner

Utfordringer: kulturminner i utmark, veifar, kølabunner, kulturlandskap, biologiske kulturminner, låver, småhus, småbruk, 1900-tallets kulturminner.

Kulturminnebase lanseres i 2008 - basert på SEFRAK, Askeladden, statsbygg, kommunale reguleringer (spesialområde bevaring) m.m. - vil utvides registreringen etter hvert, samt knytte det opp mot en bildedatabase o.s.v. (se Eidsberg kommune).

Ved hjelp av GPS kan det utløses alarm når f.eks. skogsmaskiner (eller turgåere) nærmer seg et kulturminner.

Skoleprosjekter: Jansløkka, adpotert skibakke - beskrivelse av kulturminnet er lagt ut på nett.

Andre prosjekter:
- kobling av norske mattradisjoner og innvandreres mattradisjoner
- bruk av profesjonelle fortellere - overtar besteforeldrenes rolle som historieformidlere
- vandringer, aktivitetsdager, turorientering: samarbeid med O-lag, NAKUHEL, Naturvernforbundet, velforeninger etc.
- ukens kulturminne - parallelt med det nasjonale
- geo-caching
- immaterielle kulturminner/handlingsbåren kunnskap: samarbeid med skole, museum, husflidslag, bondekvinnelag

Markedsføring: samarbeid med Budstikka om aktivitetskalenderen og ukens kulturminne (nett og avis)

Organisering: prosjektgruppe (velforening, historielag, skole, museum) og referansegruppe

Kulturminner kan (ved enkel tilrettelegging) skape tilhørighet, identitet og fellesskap - grunnlag for gode bomiljøer. Monumenter har i seg fortellinger, fungerer som arena for offentlig kultur.

Konsept: kulturminneadopsjon ved skoler
- elevene skal møte en profesjonell aktør (arkeolog/historiker eller forteller/forfatter)
- folk fra historielaget som veiledere ved skjøtsel

Ideelt blir prosjektet forberedt i godt tid - skolen styrer prosjektet, men alle parter (kommune, skole, historielag) er entusiastiske og forbereder seg godt.

Problemer i praksis:
- skolen tar ikke styring, er egentlig lei av kreative innspill (men sier ikke nei)
- historielagene stiller dårlig forberedt og er mest opptatt av å fortelle om seg og sitt
- vanskelig å få med de andre etatene i kommunen (utenom kultur)
- gode rapporter og fine bilder kan dekke over at prosjektet egentlig var mislykket

Konklusjon:
- må tilpasse (senke) ambisjonene til skolens/lærernes ønske
- viktig å ta kontakt med skolene i god tid - prosjektet må enten forankres i skolen eller skrinlegges

15.45 Oppsummering
Gisle Erlien, Riksantikvaren

Hovedkonklusjoner:
- ønskelig med samarbeid på tvers av fagområder og aktører
- viktig med langsiktig tenkning
- lokalt engasjement er en nødvendighet
- bør utarbeides lokale og regionale nettverkskart

Svært mye av det som ble nevnt er prosjekter som Kulturminnerådet og Eiker Arkiv alt er i gang med (skilting av kulturminner, kulturminnestier, registrering i kartbaser, presentasjon på nett, innsamling av minnemateriale lokalhistorisk wikipedia, skoleprosjekter o.s.v.). Det blir viktig å utnytte de tilbudene som blir gitt (kurs, seminarer, økonomiske støtteordninger m.m.) til å øke innsatsen på alle disse områdene.

Nyttige tips om skoleprosjekter, samt om kommuner som har presentert kulturminner i kartbasen på internett - kan brukes som forbilder når arbeidet med dette starter på Øvre Eiker i løpet av vinteren 2008.

Kulturminnerådet bør ta opp fritak for eiendomsskatt som et mulig virkemiddel når det gjelder bygningsvern. Dette bør antagelig tas opp i forbindelse med kommunedelplanen for kulturminner.

Når det gjelder markeringen av Kulturminnevernåret, bør Kulturminnerådet ta opp dette og invitere til samarbeid, for eksempel med Eiker Historielag, Fortidsminneforeningen i Buskerud m.fl. Vi bør prøve å finne fram til prosjekter som kan øke den langsiktige interessen for og deltakelsen i det frivillige kulturminnevernet.