En uformell diskusjon om kulturminnevernet i Vestfossen ble lagt til som ny sak. For øvrig ble sakslista godkjent uten merknader.

• Retningslinjene inneholder en skrivefeil med hensyn til antall medlemmer. Dette må rettes opp i den offisielle utgaven som ligger på internettet. 
• Det var enighet om å videreføre linjen fra det forrige Kulturminnerådet, med vekt på holdningsskapende arbeid og samarbeid med det frivillige kulturminnevernet.
• Et tettere samarbeid med Fortidsminneforeningen i Buskerud ble etterlyst. Det er aktuelt å invitere representanter til et av Kulturminnerådets møter.
• En oppdatering/revidering av Kulturminnevernplanen og ”Håndbok i lokalhistorie og kulturminnevern” bør vurderes i løpet av året.
• Arbeidet for bedre magasinplass for museer og gjenstandssamlinger er en viktig oppgave. Det er behov for en profesjonell løsning regionalt, der Museumskretsen er med, men som også omfatter samlinger utenfor museene. Kulturminnerådet og Eiker Arkiv kan bidra med å kartlegge behovet på Øvre Eiker. 
• Arbeidet med slektshistorie er en viktig oppgave, men det er urealistisk at kommunen vil finansierere dette. Det bør satses på å legge til rette for en løsning på internett som åpner for frivillig innsats.
• Flere av medlemmene i ”ressursnettverket” har sagt seg interessert i å intervjue muntlige kilder, og Rådet må bidra til at dette viktige arbeidet kommer i gang.
• Kommunedelplanen for kulturminner blir en viktig sak framover. Rådet bør ta et initiativ for at arbeidet med dette kommer i gang.

Det ble vedtatt en årsplan som inneholder Kulturminnerådets egne møter, samt to Kulturminneseminarer og forslag til møter med fagkomite 1 og fagkomite 3. Årsplanen legges ved referatet.

Det var enighet om at det er behov for et møte med Kultursjefen og representanter for PRN-avdelingen. Disse inviteres derfor til Rådets neste møte, onsdag 26.mars.

Kartfesting av stedsnavn og kulturminner er et aktuelt tema for kulturminneseminaret i mai. For seminaret i oktober ble Karsten Alnæs nevnt som en mulig innleder, med lokal historiebevissthet og formidling av historie som tema.

Sekretæren tar kontakt med politisk sekretariat angående møter med fagkomiteene. Leder og sekretær setter opp dagsorden for Kulturminnerådets videre møter.

Saken var sendt over fra Oppmåling og byggesaksavdelingen for uttalelse. Saksopplysninger var sendt ut sammen med innkallingen.

Flertallet i Kulturminnerådet – Arild Mikkelsen, Brit Grønli, Eldar Steen og Ellen Pauline Steen – vedtok følgende uttalelse:

Bebyggelsen i Skistadgata/Støabakken er en viktig del av tettstedsbebyggelsen i Vestfossen. Området har bevart preget som boligområde, selv om de fleste av bygningene er ombygd eller er blitt erstattet av nye i løpet av de siste 20-30 årene. Skistadgata 6 (hus no.50 i Vestfossen) kan dateres til 1820-tallet og er dermed en av de eldste bygningene i sentrum av Vestfossen. Det er ett av de få husene som overlevde bybrannen i 1880, og ett av de
som i minst grad er preget av ombygging og påbygging. Bygningen har derfor betydelig lokalhistorisk verdi.
På bakgrunn av dette, mener Kulturminnerådet at det ikke bør gis tillatelse til at Skistadgata 6 rives, med mindre det skulle vise seg at bygningen er i så dårlig forfatning at det vanskelig lar seg gjøre å sette den i stand. Dette er en faglig vurdering som Rådet helt og holdent overlater til Kulturvernavdelingen i Buskerud fylke.

Mindretallet i Kulturminnerådet – Marit Wergeland Skarra og Helge Grøstad – stemte for følgende uttalelse:

Bebyggelsen i Skistadgata/Støabakken har tradisjonelt vært en viktig del av tettstedsbebyggelsen i Vestfossen. I løpet av de siste 20-30 årene har imidlertid det meste av den gamle bebyggelsen enten blitt revet eller utsatt for sterk ombygging. Det kan derfor ikke lenger regnes som et spesielt verneverdig miljø på linje med for eksempel Fosshaugen. Skistadgata 6 (hus no.50 i Vestfossen) kan dateres til 1820-tallet og er dermed en av de
eldste bygningene i sentrum av Vestfossen, og en av dem som i størst grad har bevart sitt opprinnelige preg. Det er ett av de få husene som overlevde bybrannen i 1880, og ett av de som i minst grad er preget av ombygging og påbygging. Bygningen har derfor betydelig lokalhistorisk verdi.
Til tross for dette, finner vi ikke at det kan være forsvarlig å nekte riving, dersom eieren mener at forfallet har kommet så langt at det vanskelig lar seg gjøre å sette bygningen i stand.

Nils Petter Hobbelstad avsto fra å stemme.

Saken var sendt over fra Planavdelingen for uttalelse. Saksopplysninger var sendt ut sammen med innkallingen.
Kulturminnerådet vedtok følgende uttalelse:

Kulturminnerådet kan ikke se at en reguleringsplan for dette området skal få noen negative konsekvenser når det gjelder hensynet til kulturminnevernet. Rådet ser positivt på tanken om å reetablere alleen mot kirken, da det vil bidra til en ferdselsåre med historisk atmosfære mellom Haug kirke og Sundmoen og videre langs den
gamle Kongeveien i retning Milestein og Sem.
Det foreligger ingen konkrete planer om kulturminneskilting i dette området, men på sikt mener Kulturminnerådet at det kan være aktuelt å sette opp et skilt som forteller om Sundmoens interessante historie.
På 1700-tallert var stedet ekserserplass for Det egerske kompani, og i nyere tid har det vært mye brukt som overnattingssted av reisende (Romani). Det var også et viktig trafikk-knutepunkt, i og med at det var her hovedveien mot Skotselv og Modum krysset Kongeveien.
Kulturminnerådet regner med at reguleringplanen vil ta hensyn til at området er viktig som nærområde for pårørende og beboere ved Eikertun Alders-og Sykehjem, og vi vil som nevnt gjerne bidra til dette gjennom skilting av historiske steder.

Saken var sendt over fra Planavdelingen for uttalelse. Saksopplysninger var sendt ut sammen med innkallingen.
Kulturminnerådet vedtok følgende uttalelse:

Kulturminnerådet kan ikke se at reguleringsplanen berører verneverdige kulturminner og har derfor ingen merknader.

Saken var sendt over fra Planavdelingen for uttalelse. Saksopplysninger var sendt ut sammen med innkallingen.
Kulturminnerådet vedtok følgende uttalelse:

Kulturminnerådet kan ikke se at denne delen av reguleringsplanen berører noen av de verneverdige kulturminnene i området direkte. Imidlertid ligger ”Søren Enkemanns plass” og en gravhaug på Søndre Hobbelstad (Lokalitet 95140) rett utenfor reguleringsområdet. Kulturminnerådet konstaterer at den gamle ferdselsveien mellom disse to kulturminnene er markert som friluftsområde og dermed vil bli en verdifull del av en kulturminnevandring i området. Rådet håper at utbyggingen vil skje på et slik måte at denne veien ikke blir ødelagt.